Aqua web in English:
- Forside
- English
- Rømt oppdrettsfisk
- Lakselus
- Utslipp fra anlegg
- Fôr og fôrressurser
- Matsikkerhet
- Fiskehelse
- Lovgivning
- Oppdrettsarter
- Nøkkeltall
- Referanseliste
Miljøutfordringer
Oppdrett i verden
Europa - fiske etter fôrressurser
- Marine fôrressurser(08/06-2006)
Relaterte artikler
Flere arter brukes til produksjon av fiskemel og -olje. I hovedsak er det artene øyepål (Trisopteirus esmarkii), tobis (Ammodytes spp.) og kolmule (Micromesistius poutassou) fra industritrålfisket i tillegg til lodde (Mallotus vollosus) og brisling (Sprattus sprattus), som går til oppmaling. I mindre grad inngår også sild (Clupes harengus), makrell (Scomber scombrus) og taggmakrell (Trachurus trachurus) i produksjonen av fiskemel og -olje.
Danmark er Europas største produsent av fiskemel og fiskeolje med henholdsvis 302 000 tonn og 100 000 tonn i 2004. Danmark eksporterer det meste av sin produksjon til nasjoner med stor fiskeoppdrettsvirksomhet som f.eks. Norge. I Europeisk målestokk er Norge og Island også store produsenter av fiskemel og -olje.
Norge produserte 211 000 tonn fiskemel og 56 000 tonn fiskeolje i 2004. På grunn av en stadig voksende oppdrettsnæring er behovet for mel og olje mye større enn det vi klarer å produsere selv. Norge er nettoimportør av både fiskemel og -olje, og det meste stammer fra de store fiskeriene utenfor Sør-Amerikas vestkyst. Ved å ta utgangspunkt i produksjon, eksport og import av fiskemel og -olje i Norge kan vi beregne mengden fiskemel og -olje benyttet i Norge i 2004. Det aller meste av dette inngår i produksjonen av fiskefôr til oppdrett av laks og regnbueørret. Norges behov for fiskemel og -olje var ut ifra disse beregningene henholdsvis 305 000 tonn og 230 000 tonn.
Havsil og småsil (tobis) - Ammodytes marinus & A. tobianus
 |
| Fangst av tobis i nordøst atlanteren (tonn/år) |
På grunn av høyt fettinnhold som gir god kvalitet på fiskemelet, er tobis den mest ettertraktede ressursen. Danmark dominerer fisket av tobis i Nordsjøen med en fangst i 2001 på 630 800 tonn av totalt 858 100 tonn. Norges fangst i 2001 var på 183 000 tonn. De siste årene har imidlertid bestanden vært rekordlav og har stor risiko for dårlig rekruttering. Tall for 2005 viser et drastisk fall i tobislandingene til kun 160.000 tonn (Danmark og Norge).
Bestanden av tobis har falt dramatisk de siste årene. Beregninger utført av Havforskningsinstituttet september 2005 viser at gytebestanden har ligget under kritisk nivå siden 2000. Historisk har det ikke blitt avtalt noen totalkvote (TAC) for dette fisket, bare en fordeling mellom Norge og EU av kvoter i hverandres områder. For 2006 ble det ikke inngått noen avtale mellom EU og Norge. I norsk økonomisk sone ble tobisfisket stengt for 2006.
Lodde - Mallotus villosus
 |
| Fangst av lodde i Barentshavet (tonn/år) |
Lodde brukes i hovedsak til produksjon av fiskemel og -olje, men noe benyttes også som konsumfisk. Bestanden av lodde i Barentshavet hadde sitt toppår i 1975 med en totalbestand på 7,15 millioner tonn. I 1991 var bestanden sunket til 5,71 tonn. På grunn av lav bestand ble det innført et stopp i fisket etter lodde i Barentshavet fra 1994. Fisket ble åpnet igjen høsten 1999. Bestanden brøt sammen igjen i 2004 og i 2005 ble det fisket ca. 2.000 tonn på en forskningskvote fordelt likt mellom Norge og Russland.
I Barentshavet har Norge og Russland vært dominerende i fisket etter lodde med henholdsvis 383 000 og 228 000 tonn i 2001. Fisket ble på nytt stengt i 2004 på grunn av en sterk reduksjon i bestanden. Sammenbruddet i bestanden skyldes tre faktorer; svake rekrutterende årsklasser, økt naturlig dødelighet og redusert individuell vekst frem til 2003. I følge Havforskningsinstituttet skyldes ikke sammenbruddet overfiske. ICES anbefalte at det ikke burde fiskes etter lodde i Barentshavet 2006.
 |
| Fangst av lodde ved Island - Øst-Grønland - Jan Mayen (tonn/år) |
Det største loddefisket finner sted i området ved Island, Øst-Grønland og Jan Mayen. Island er største fangstnasjon med en fangst på 525.000 tonn i 2004. Bestanden av lodde ved Island, Øst-Grønland og Jan Mayen er ifølge forskerne i god forfatning.
Øyepål - Trisopterus esmarkii
 |
| Fangst av øyepål i nordøst atlanteren (tonn/år) |
Bestanden av øyepål er rekordlav og har stor risiko for lav rekruttering også i årene som kommer. Fisket etter øyepål er en del av industritrålfisket i Nordsjøen. Fangsten brukes til produksjon av fiskemel og -olje. Danmark står for det største uttaket av øyepål i Nordsjøen med 8.100 tonn i 2004. Norge fisket 4.100 tonn det samme året. Til sammenligning fisket Danmark og Norge 180.000 tonn øyepål i 2000.
Fra et bunnivå på slutten av 1980-tallet hadde bestandsutviklingen en generell positiv tendens på slutten av 90-tallet. Meget svak rekruttering siste årene har imidlertid desimert bestanden. Dette har ført til at gytebestanden ved inngangen av 2005 falt under kritisk nivå. På grunn av den svake gytebestanden av øyepål var det ikke tillatt å fiske øyepål i Nordsjøen i 2006.
Kolmule - Micromesistius poutassou
 |
| Fangst av kolmule (tonn/år) |
Store deler av kolmulefangsten (Micromesistius poutassou) benyttes til produksjon av fiskemel og -olje. Noe selges også ferskt eller frossent til humant konsum (Fishbase). Årlig deltar 13-15 nasjoner i fisket etter kolmule. Norge, Færøyene, Island og Russland tar normalt rundt 80 prosent av totalfangsten. Ifølge Fiskeridirektoratet fisket den norske flåten ca. 735.000 tonn i 2005. Totalfangsten på kolmule for 2005 er anslått til ca. 2.000.000 tonn.
Etter flere år med nærmest fritt fiske, kom kyststatene til enighet om en totalkvote for 2006 på 2,0 millioner tonn. Denne avtalen er viktig for å fundamentere en fremtidig internasjonal regulering på kolmule. Den fastsatte totalkvoten ligger imidlertid mye høyere enn det havforskerne (ICES) anbefaler av uttak. Anbefalingen fra ICES for 2006 var 1.500.000 tonn, for å holde fiskedødeligheten under føre-var-grensen (Fpa = 0,32).
Dagens uttak av kolmule er høyere enn den fastsatte føre-var-grensen. En nedgang i bestanden vil være uunngåelig dersom vi får en ”normal” rekruttering, og beskatningen fortsetter å overskride anbefalingene fra ICES.
Brisling - Sprattus sprattus
 |
| Fangst av brisling (tonn/år) |
Brisling benyttes til både fôr og humant konsum. Danmark er helt klart den største aktøren innen fisket av brisling i Nordsjøen og området Skagerrak/Kattegat. I 2004 fisket danskene 192.700 tonn av totalt 194.300 tonn i Nordsjøen.
Rekrutteringsmålingene er svært usikre og det gis for tiden ingen vitenskapelige kvoteanbefalinger. Brislingbestanden synes ifølge Havforskningsinstituttet likevel å være tilfredsstillende, med økning i fangster og biomasse.
Sild - Clupea harengus
Sild benyttes i all hovedsak til humant konsum. Noe sild av redusert kvalitet brukes imidlertid til produksjon av fiskemel og -olje. Sildefisket kan deles inn i to bestander; norsk vårgytende sild (NVG-sild) og nordsjøsild.
Bestanden av norsk vårgytende sild vurderes av ICES å være i god forfatning. ICES anbefalte en TAC for NVG-sild i 2006 på 732 000 tonn. Til tross for at fremtidsutsiktene for fisket er gode er det tegn til at fisket er i ferd med å øke utover føre-var-nivået. Kombinert med manglende en kyststatsavtale er dette, ifølge Havforskningsinstituttet, en trussel mot en fremtidig optimal avkastning av bestanden.
Bestanden av nordsjøsild høstes bærekraftig. Norge og EUs forvaltingsregel innebærer at gytebestanden skal holdes over 800.000 tonn. Bestanden er nå beregnet til å være på 1,3 millioner tonn. I henhold til forvaltningsregelen avtalte Norge og EU et direkte konsumfiske på 454.751 tonn for 2006. Til tross for at bestanden er i god forfatning har landingene av nordsjøsild konsekvent overskredet avtalt kvote.
Makrell - Scomber scombrus
Den nordøstatlantiske makrellbestanden består av tre gytekomponenter: sørlig og vestlig makrell og nordsjømakrell. Dagens beskatningsnivå er ifølge Havforskningsinstituttet for høyt. Fangstnivået er sannsynligvis langt høyere, kanskje det dobbelte av det fangststatistikken viser. Dette fører til stor usikkerhet om bestandsnivået. Fangsten av makrell går i all hovedsak til humant konsum.
