Aqua web in English:
- Forside
- English
- Rømt oppdrettsfisk
- Lakselus
- Utslipp fra anlegg
- Fôr og fôrressurser
- Matsikkerhet
- Fiskehelse
- Lovgivning
- Oppdrettsarter
- Nøkkeltall
- Referanseliste
Miljøutfordringer
Oppdrett i verden
Sør-Amerika - Fiske etter fôrressurser
- Marine fôrressurser(08/06-2006)
Relaterte artikler
Peru er den dominerende fiskerinasjonen i området, med Chile på en god andreplass. I gode år står disse to landenes fiske av ansjoveta (Engraulis ringens) for rundt 10 prosent av verdens samlede fangstvolum. Peru er dominerende i fangsten av denne arten. Peru står i tillegg for det største uttaket av sardin (Sardinops sagax) i området, mens Chile tradisjonelt har fisket mest av makrellarten jurel (Trachurus murphyi). Alle disse tre artene blir benyttet til å produsere fiskemel og -olje. Det pelagiske fiskeriet i Sørøst-Stillehavet (FAO-område nr. 87) ble i 2001 betegnet som fullt utnyttet (WRI), og det er derfor ikke sannsynlig at uttaket av fisk kan øke uten negative konsekvenser for både selve bestandene av pelagisk fisk og økosystemet i sin helhet (Cury, P. et al., 2000).
Peru er verdens største produsent av fiskemel og fiskeolje, og det meste av dette eksporteres. I 2004 eksporterte Peru 1,76 millioner tonn fiskemel og 258 000 tonn fiskeolje. Chile, som er verdens nest største produsent, eksporterte tidligere det aller meste av sin produksjon av fiskemel og -olje, men landets kraftige satsing på fiskeoppdrett har endret dette. Chile eksporterer fortsatt store mengder fiskemel, ca. 520 000 tonn, men har blitt en netto importør av fiskeolje. Etter Norge er Chile nå verdens nest største fiskeoljeimportør, med en import på 87 000 tonn i 2004.
Regulering av fisket i Sør-Amerika
Fiskeriforvaltning langs kysten av Chile og Peru baserer seg i hovedsak på begrensninger av fisket til enkelte geografiske områder og til perioder med fiskeriaktivitet. Det er ingen TAC (Total Allowable Catch), slik vi er vant med i våre farvann. Når fiskebestandene viser tegn på nedgang, innføres det fiskeforbud. I Peru er alle fiskebåter nå utstyrt med et satellittsporingssystem som gir myndighetene mulighet til å kontinuerlig overvåke båtenes posisjon. Videre har myndighetene i Peru innført fiskestopp i periodene februar-mars og august-oktober for å henholdsvis beskytte vekst i rekrutteringen og gytebestanden av ansjoveta og sardin.
I Chile har myndighetene innført maksimumskvoter for den årlige fangsten til hvert fiskeriselskap. I den nordligste delen av Chile er det fiskestopp på ansjoveta og sardin i perioden august-september for å beskytte gytebestandene. Videre har de stoppet fisket etter ansjoveta i perioden desember-februar. I den sentrale og sørligste delen av Chile stenger man fisket etter ansjoveta og sardin under gyteperioden, som vanligvis inntreffer i juli-august og i perioden fra midten av desember til midten av januar. For den chilenske makrellen innføres det fiskestopp i perioder når man registrerer mye små fisk i landingene. Alle større chilenske fiskebåter er i likhet med systemet i Peru utstyrt med et satellittsporingssystem. Dette gjør det mulig for myndighetene å overvåke båtenes posisjon og hindrer fiskevirksomhet i områder stengt for fiske. Begge landene har begynt programmer for å måle bestandene av sine viktigste fiskeslag.
De tre artene ansjoveta (Engraulis ringens), sardin (Sardinops sagax) og jurel (Trachurus murphyi) har siden industrialiseringen av fiskeriet i Sør-Amerika blitt utsatt for et stort press. Varierende klimatiske forhold og høy fiskeriaktivitet har til tider ført til kollaps i bestandene. De største fiskerinasjonene Peru og Chile har innført restriksjoner i fisket, og kontrollen har blitt bedret. Fisket er i grenselandet mellom full utnyttet og overfisket.En økning i uttaket vil ikke være bærekarftig og vil på sikt føre til lavere fangstvolum.
Ansjoveta - Engraulis ringens
 |
| Fangst av anchoveta (tonn/år) |
Den peruanske ansjosen Engraulis ringens er den fisken som det fiskes mest av på verdensbasis. Den har en kort livssyklus, og bestanden varierer voldsomt avhengig av både naturlige forhold og fiskepress. I år, med fravær av El Niño og god tilgang på næring, har fisket på denne ene bestanden alene stått for rundt 10 prosent av verdens samlede fangstvolum. Som følge av en kraftig El Niño i 1997/1998 sank bestanden vesentlig, og fangsten ble redusert fra 7,7 millioner tonn i 1997 til ca. 1,7 millioner tonn året etter. Dette fikk følger over hele verden, da mangelen på spesielt fiskeolje førte til en dramatisk prisøkning. Bestanden har imidlertid raskt tatt seg opp igjen, og i 2000 var fangsten på 11,2 millioner tonn. I 2004 ble det fisket 10,7 millioner tonn anchoveta på kysten av Sør-Amerika.
Sardin - Sardinops sagax
 |
| Fangst av sardin (tonn/år) |
Fangsten av sardinen Sardinops sagax har gått kraftig tilbake siden midten av 1980-tallet. Fangsttoppen ble nådd i 1985 med et uttak på 6,5 millioner tonn. Siden den gang har fisket falt til kun 6800 tonn i 2004. Tradisjonelt har Peru fisket mest av denne arten, men i 2004 var Chile største fangstnasjon med 4800 tonn. De resterende 200 tonn ble fisket av Peru og Ecuador. Fangststatistikken viser en omvendt korrelasjon mellom bestand og fangst av artene ansjoveta og sardin i Sørøst-Stillehavet. Perioder med sterk rekruttering av ansjoveta går på bekostning av rekruttering av sardin (Espino, M)
Chilean Jack Mackerel
 |
| Fangst av Chilensk jack makrell (tonn/år) |
Fisket etter denne makrellfisken ledes av Chile som landet over 1,4 millioner tonn i 2004. Peru og Kina landet henholdsvis 187 000 tonn og 131 000 tonn. Fra rekordfangsten i 1995 på 5 millioner tonn ble fangsten redusert til rundt 1,8 millioner i 2004. Denne arten blir i større grad benyttet til konsum, men noe går også til produksjon av fiskemel og -olje.
