For å få lov til å drive med oppdrettsvirksomhet i Norge kreves det en tillatelse fra myndighetene. I dag har myndighetene gitt rundt 2000 tillatelser til oppdrett av ulike fiskelag. Nedenfor er det gjengitt historiske oversikter fordelt på laksefisk (laks og ørret), marine arter (torsk, kveite m.fl.) og skalldyr (i hovedsak blåskjell)

Kilde: Fiskeridirektoratet

Figuren til høyre viser antall tillatelser for matfiskanlegg for laks og ørret i Norge. Matfiskanlegg er oppdrettsanlegget hvor det setter ut småfisk (smolt) hvor den fôres opp til slaktestørrelse. I tillegg til disse tillatelsene gis det tillatelser for settefisk (frem til smoltstørrelse), stamfisk (melke og rogn) og anlegg for forskning. Hordaland er største fylke innen oppdrett av laksefisk.

Kilde: Fiskeridirektoratet

Etter Norges suksess med oppdrett av laksefisk har det vokst frem en industri for oppdrett av marine arter. De aller fleste tillatelsene er gitt til oppdrett av torsk og kveite. I utgangen av 2007 hadde myndighetene gitt 547 tillatelser til oppdrett av torsk. Nordland er største fylke innen oppdrett av marine arter.

Kilde: Fiskeridirektoratet

Oppdrett av skalldyr har i Norge lenge vært nærmest ensbetydende med blåskjell. I 2007 var det 531 tillatelser for oppdrett av blåskjell i Norge. I dag oppdrettes en rekke andre arter av skalldyr i tillegg til blåskjell, både som havbeite (utsett i sjø og gjenfangst) og som kulturer i anlegg. Hummer, kamskjell, kråkeboller og østers er noen eksempler på oppdrett av skalldyr i Norge.