Årsak og ansvar

Bellona, 25/03-2007

Det rømmer  store mengder oppdrettsfisk fra norske anlegg. Figurene på denne siden viser de vanligste årsakene til rømming av henholdsvis laksefisk og marin fisk. Bakgrunnsdata er hentet fra Fiskeridirektoratet. Tallmaterialet viser tydelig at det er anleggssvikt som er hovedårsaken til rømt fisk fra begge typer oppdrett. Anleggsvikt står for 52 prosent og 82 prosent av antall rømte individer fra henholdsvis oppdrett av laksefisk (laks og ørret) og marine arter (i all hovedsak torsk).

Årsak til rømming av laks og ørret i perioden 2001 til september 2006

Kategoriene "anleggssvikt", “propellskader”, “håndtering” og “svikt i settefiskanlegg” utgjør til sammen 65 prosent av antallet rømt fisk i lakseoppdrett. Felles for de fire kategoriene er at disse rømmingstilfellene i hovedsak kan lastes oppdretter, og/eller leverandøren av utstyr og tjenester som transport (brønnbåt), nøter, kar, settefisk og lignende. Rømming som følge av uvær inngår i kategorien "anleggssvikt". Uvær kan man i utgangspunktet ikke laste oppdretter for, men man kan stille seg spørrende til at anlegg som plasseres i sjø ikke tåler uvær. Oppdretter er ansvarlig for at anlegget tåler de værpåkjenningene det blir utsatt for på en lokalitet.

Årsak til rømming av marin fisk i perioden 2001 til 2003

Bellona og andre har i mange tilfeller gått til politianmeldelse av oppdrettere i forbindelse med alvorlige rømmingstilfeller. Oppdrettsbedriftene har blitt anmeldt for overtredelse av fiskeoppdrettsloven § 16, første ledd, jf. § 25 og forskrift av 18.12.1998 om etablering, drift og sykdomsforebyggende tiltak ved oppdrettsanlegg § 3. Oppdrettsanlegg skal i henhold til fiskeoppdrettsloven holde en “forsvarlig teknisk standard”, jf. § 16, første ledd, og oppdrettsvirksomheten skal drives på en slik måte at “.... det er teknisk, biologisk og miljømessig forsvarlig”, jf. drift- og sykdomsforskriften (av 18.12.1998) § 3. Akvakulturloven har nå avløst fiskeoppdrettsloven fra 1985 (1985-06-14 nr. 68) og havbeiteloven fra 2000 (2000-12-21-118).

Oppdretterne har egeninteresse av å unngå rømming. En fisk rømt er en fisk tapt, og uansett type forsikringsordning er rømming dårlig butikk. Bellona mistenker derfor ingen for å med overlegg la fisk rømme. Men med bakgrunn i akvakulturlovens krav til miljømessig forsvarlig drift og tekniske standard på oppdrettsanlegg, velger vi i enkelte tilfeller likevel å gå til politianmeldelse. Bellona mener altså at tilfeller av lakserømming er straffbart når de skyldes svikt i rutiner eller tekniske installasjoner. Bellonas tolkning bekreftes av en dom i lagmannsretten i Hålogaland mot Dåfjord Laks. Det hjelper altså ikke at rømming skyldes uhell. Dersom et uhell kan føre til at tusenvis av laks rømmer, er virksomheten miljømessig ikke forsvarlig og i strid med lovens krav. Bellonas erfaring med rømmingsproblematikken har dog fortalt oss at problemet tas svart alvorlig av bransjen selv, og at satsningen på rømmingsforebyggende tiltak er økende. Både forskningsprosjekter på ny teknologi, opplæringstiltak for ansatte og andre tiltak er iverksatt.