Fiskehelse og fiskevelferd i oppdrettsnæringen får et stadig større fokus både fra myndigheter, organisasjoner og næringen selv. Gjøres det en dårlig jobb på dette området vil det både få dyrevernmessige følger og produksjonsmessige følger. Dyrevernloven skal sikre at man tar hensyn til instinkt og naturlig adferdstrang på en slik måte at dyr ikke blir påført lidelser. Videre vil sykdomsproblemer i et oppdrettsanlegg slå direkte ut på økonomien til oppdretter. Det er derfor i alles interesser at fisken sikres et godt oppdrettsmiljø hvor fiskehelse tas på alvor.

Fisk i oppdrett blir, som villfisk, utsatt for et smittepress. Utfordringen i et oppdrettsanlegg er at fisken står mye tettere enn vill fisk. Hvis oppdretter manglenr en god strategi for forebygging av sykdomsutbrudd, eller ikke håndterer disse på en god måte når de oppstår, kan store mengder fisk smittes. Resultatet kan da bli stor dødelighet, nedslakting og brakklegging av oppdrettslokaliteten.

Enkelte sykdommer kan også ligger latent i fisken og bryte ut på grunn av dårlige miljøbetingelse og manglede fiskevelferd. En stresset fisk er mer mottakelig for sykdomsutbrudd. Dårlig vannkvalitet og fysisk håndtering av fisk bidrar til økt stress i en oppdrettslaks.

Generelt god helsetilstand
I følge Veterinærinstituttet er helsesituasjonen for laks og regnbueørret i oppdrett generelt god og forbruket av antibakterielle midler er lavt. Selv om tidligere alvorlige sykdommer er under kontroll, synes andre, nyere sykdomsproblemer å få stadig større betydning. Nedenfor er det listet opp en tabell med oversikt over sykdomsutbrudd i norsk oppdrettsnæring i perioden 1997 - 2005.