Oppdrettsnæringen har hatt en enorm vekst siden oppstarten på slutten av 70-tallet. Denne veksten innebærer at det i dag står svært mye oppdrettet laks og ørret i merder i sjøen langs store deler av norskekysten.

En av oppdrettsnæringens største miljøutfordringer er knyttet til at det hvert eneste år rømmer store mengder oppdrettet laksefisk fra anlegg. Den rømte oppdrettsfisken utgjør en trussel overfor ville bestander av laks og ørret. Norge har et særlig ansvar, også internasjonalt, for å ta vare på de unike naturverdiene disse ville bestandene representerer.

Hvert år rømmer det mer oppdrettet laksefisk enn det naturen bidrar med av gyteklar villaks langs kysten.

Truer villfisk

Rømt oppdrettslaks påvirker de ville bestandene både økologisk og genetisk. Eksempler på økologiske konsekvenser vil være konkurranse knyttet til føde og gyting. Rømt oppdrettslaks har vist seg å grave opp og ødelegge villaksens etablerte gytegroper. Oppdrettslaks kan også gyte med villaksen. På denne måten blir den nye generasjonen villaks, hvis egenskaper er utviklet gjennom tusener av år med evolusjon, genetisk blandet ut med gener fra en mer ensartet oppdrettslaks. På sikt kan dette endre villaksens egenskaper så mye at den ikke lenger vil være i stand til å overleve i sitt opprinnelige miljø. Tette konsentrasjoner av fisk gir større grobunn for oppblomstring av sykdommer og parasitter. Infisert fisk som rømmer kan smitte villfisk.

For mye fisk rømmer

I 2006 ble det satt ny rekord i antall rømt oppdrettet laksefisk. Hele 935.000 rømte individer ble rapportert inn til myndighetene. I tillegg må det påberegnes store mørketall som kan innebære at mengden rømt fisk kan være hele fem ganger større enn det som blir innrapportert. Frem mot 2008 ble rømmingen av laks og regnbueørret redusert kraftig til 113.000 individer. Dessverre viser tallene for 2009 at omfanget av rømt oppdrettsfisk øker i forhold til fjoråret. Frem til 5. oktober er det innrapportert 289.000 rømt laksefisk samt er rekke mistanker om rømming. Rømmingstallet vil derfor mest sannsynlig bli oppjustert på bakgrunn av dette i tillegg til eventuelle nye rømmingshendelser utover året. Norske myndigheter har en nullvisjon for rømming av oppdrettsfisk. Det kortsiktige målet er å redusere rømmingen til under 200.000 individer. Dessverre er ikke den gode utviklingen for 2008 videreført og næringen har fortsatt ikke innfridd i forhold til å holde oppdrettsfisken innenfor merdene.

Innrapportert rømming av oppdrettet laksefisk i perioden 1998 til 5. oktober 2009.

Kilde: Fiskeridirektoratet

I tillegg til de tradisjonelle oppdrettsartene, laks og ørret, er Norge godt i gang med å utvikle næringer basert på andre arter. Oppdrett av torsk har hatt en sterk økning de siste år og etter hvert som erfaringene med denne arten øker vil produksjonsvolumet kunne stige kraftig. Torsk har en mer rømmingsvillig adferd og prosentvis rømmer det langt mer torsk enn laks. Videre kan torsken gyte mens den står i sjøen, i motsetning til laks som først må opp i elvene, og dermed kan den direkte påvirke lokale bestander av kysttorsk.

I 2004 ble det vedtatt nye forskrifter for å redusere omfanget av rømt oppdrettsfisk. NYTEK-forskriften stiller krav til teknisk standard på oppdrettsanleggene. Internkotrollforskriften (IK-Akvakultur) skal sikre gode rutiner, praksis og systemer ute på anleggene. Det er også i to omganger opprettet nasjonale laksefjorder som legger begrensninger på virksomhet knyttet til oppdrett av laksefisk i enkelte områder. Til tross for dette har myndighetene og oppdrettsnæringen ikke maktet å få kontroll på rømmingen.

Rømming må reduseres kraftig

Dagens situasjon er ikke bærekraftig. Det rømmer altfor mye fisk fra norske oppdrettsanlegg og skadene på villfisk er uakseptable. Hovedandelen av rømt fisk skyldes anleggssvikt som følge av dårlig vær. Dårlig vær er imidlertid ingen god unnskyldning bortsett fra i helt spesielle ektremtilfeller. Norskekysten er værhardt de må stilles krav til de som ønsker å drive oppdrettsvirksomhet at anlegget også tåler en storm.

For å hindre rømming må det være gode rutiner for overvåkning, inspeksjoner og vedlikehold ute på anleggene. Det er en stadig teknologiutvikling på utstyr til oppdrettsnæringen som om den tas i bruk kan redusere faren for rømming. Men nytt utstyr koster og generelt er næringen lite interessert i å ta dette i bruk med mindre det kommer i form av et pålegg fra myndighetene.