Elektrifisering av sokkelen innebærer å legge kabler fra fastlandet ut til de områdene hvor det vil være mest hensiktsmessig å erstatte gassturbinene. Strøm fra enten fornybar energiproduksjon eller gasskraftverk med CO2-håndtering kan erstatte deler av dagens forurensende kraftproduksjon på oljeplattformene.
CO2
Olje- og gassvirksomhetens installasjoner på norsk sokkel har et årlig et utslipp på ca 13 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det vil si om lag 25 prosent av Norges samlede utslipp (se graf). 83 prosent av disse utslippene kommer fra 167 gassturbiner som produserer kraft til anleggene.![]() |
| Utslipp av klimagasser etter kilde 1990 - 2006. Trykk på illustrasjonen for å se større. |
Bellona mener det er mulig å oppnå store CO2-kutt ved å elektrifisere deler av sokkelen. For å finne ut hvilke områder som bør elektrifiseres bør man vurdere faktorer som beliggenhet, levetid, virkningsgrad på turbiner og ombyggingskostnader.
NOx
Norges årlige utslipp av NOX er på cirka 200.000 tonn. Sokkelen slapp i 2006 ut 54.500 tonn, altså om lag 25 prosent av det totale norske utslippet.
Sammen med 21 andre land har Norge skrevet under på Gøteborg-protokollen. Denne er i likhet med Kyoto-protokollen en folkerettslig bindende internasjonal avtale. Der Kyoto-protokollen regulerer utslipp av CO2 regulerer Gøteborg-protokollen utslipp av NOX, svovel ammoniakk og VOC. Ifølge Gøteborg-protokollen er Norge forpliktet til å kutte sine NOX-utslipp med over 20 prosent innen 2010. Myndighetene har imidlertid ikke lykkes i å få ned de norske NOX-utslippene, som ser ut til å synke med bare et par prosent fram til 2010 (se graf).
![]() |
| Utslipp av NOX. 1990 - 2006. Trykk på illustrasjonen for å se større. |
Bellona mener at elektrifisering av sokkelen vil være en effektiv måte å kutte Norges utslipp av NOX.
Hvor skal strømmen komme fra?
En forutsetning for å elektrifisere sokkelen på en miljøvennlig måte er at strømmen som hentes fra land produseres uten store utslipp av klimagasser. Strømmen må derfor komme fra enten fornybar energiproduksjon eller nye gasskraftverk med CO2-håndtering.
Strømmen som produseres på oljeplattformene er svært dyr strøm. Sokkelen har derfor høy betalingsvillighet, og det vil være mulig med dedikert kraftproduksjon, det vil si ny strømproduksjon satt av spesielt til å forsyne sokkelen.
Fornybar Nordsjø
I tillegg til å gjøre store kutt i Norges utslipp av CO2 og NOX kan elektrifisering av sokkelen legge grunnlaget for Nordsjøområdets overgang fra produsent av fossile, forurensende brennstoffer, til leverandør av fornybar energi. Det teoretiske potensialet for offshore vindkraft i norske områder ble i fjor beregnet av Enova til hele 14 000 TWh, det er mer enn hundre ganger hele Norges vannkraftproduksjon. Sammen med Skottland er Norge det landet i Europa med størst vindressurser. Produksjon av vindkraft til havs ligger bare knappe ti år fram i tid, men store investeringer må gjøres. Dersom man elektrifiserer sokkelen med strøm fra land vil deler av infrastrukturen allerede være på plass i form av strømkabler fra sokkelen til land. Litt fram i tid kan denne infrastrukturen brukes til å transportere ren vindkraft inn til det norske fastlandet.
Status
I mai 2007 laget Bellona en rapport som viste at tallgrunnlaget myndighetene baserte seg på når de avskrev elektrifisering som et dyrt og ueffektivt klimatiltak var foreldet. Bellonas rapport presset fram en ny studie fra statlig hold. Denne nye rapporten har også fått mye kritikk fra Bellona, fordi den baserte seg på at all kraften på land skal komme fra gasskraftverk med rensing til en kostnad mellom 65 – 1,22 øre per kWh. Dette mener Bellona er å legge en alt for høy strømpris til grunn, noe som igjen fører til at kostnadene ved elektrifisering framstår som unaturlig høye. I Bellonas scenarier brukes betraktelig billigere strøm, for eksempel vindkraft til 60 øre per kWh. Slik blir prisen per tonn fjernet CO2 på mange steder halvert i forhold til den prisen myndighetene nå baserer sine beslutninger på.
Du kan lese Bellonas kommentarer til den statlige studien, utarbeidet av Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), Petroleumstilsynet (Ptil), Statens Forurensingstilsyn (SFT) og Oljedirektoratet (OD), her.