Landbasert vindkraft
- Fornybar energi(16/03-2010)
- Vindkraft(02/02-2006)
- Energi(02/02-2006)
Tilhører tema
- Felles støttesystem med Sverige positivt(15/09-2010)
- Får klimastryk av befolkningen(03/06-2009)
- Nytt nordisk-russisk forum for fornybar energi(31/03-2008)
- EU hjelper norsk fornybar energi(07/03-2008)
- Norge vil bli bedre enn EU(07/03-2008)
- Bellona krever 2 mrd. mer til fornybar(25/02-2008)
- Ønsker mer vindkraft(22/02-2008)
- EU viser klima-lederskap(23/01-2008)
- Bindende krav om mer fornybar (23/01-2008)
- 3 av 4 positive til vindkraft (19/06-2007)
- 13 drepte havørn på Smøla(13/06-2007)
- Slik kan Norge kutte 30 prosent(04/06-2007)
Relaterte nyheter
- Vindstille hos regjeringen(07/03-2008)
Relaterte kommentarer
De menneskeskapte klimaendringene er den største utfordringen verden står overfor. Bruk av fossilt brensel som fører til klimagassutslipp er hovedårsaken til disse endringene.
Vindkraft er en av de mange miljøvennlige energiløsningene som må brukes for å løse klimaproblemet. Vi kommer aldri til å gå tom for vindkraft, i motsetning til gass, olje, kull og uran.
Teknologien
Vind er masse i bevegelse, altså energi. En vindmølle omformer denne energien ved hjelp av vindmøllebladene, som igjen overfører det til en generator. Generatoren omdanner så bevegelsesenergien til strøm.
En vindmølle produserer energi ved vindhastigheter mellom fire og 25 meter i sekundet. I Norge er de største vindressursene langs kysten og derfor er de fleste vindkraftprosjektene planlagt og bygd der.
Energiregnskapet til vindmøller er positivt. Etter omlag fem måneder vil en norsk vindmølle begynne å produsere mer energi enn den energien som gikk med til produksjon, transport og installasjon av vindmøllen.
Raskt voksende
Globalt er vindkraft en raskt voksende bransje, som de siste årene har hatt en markant internasjonal vekst. Fra 1996 til 2006 økte den globale vindkraftkapasiteten med over 28 prosent hvert år og vindkraft produserer strøm til over 25 millioner husstander verden over. Det er spesielt i USA, EU og Kina at vindkraftutbyggingen øker.
 |
| Installert vindkraftkapasitet |
| GWEC |
Status i resten av Europa
Til tross for at land som Spania, Frankrike og Tyskland har dårligere vindforhold enn Norge har disse landene bygget ut betydelig mer vindkraft enn Norge. Tyskland alene står for 23 prosent av verdens vindkraftproduksjon. Bakgrunnen for dette er gode rammevilkår, som har gjort det lønnsomt å bygge ut vindkraft.
Europakommisjonen foreslo i 2008 et nytt direktiv for fornybar energi, der andelen av fornybar skal øke fra 8,5 prosent til 20 prosent. Hvert land får da en bindende økning i sin andel av fornybar energiproduksjon. Denne økningen fører til at installert kapasitet av fornybar energi skal dobles innen 2020.
Det globale vindenergi rådet (GWEC) regner med at Europa unngikk unngikk utslipp av 90 millioner tonn CO2 i 2007 på grunn av vindkraft som erstattet fossil energiproduksjon.
Status i Norge
 |
| Ulike vindkraftplaner i Norge, november 2007. |
| NVE |
Tatt i betraktning Norges store vindkraftressurser, er det bygget ut svært lite vindkraft i Norge. Ved utgangen av 2007 var det ifølge den europeiske vindkraftorganisasjonen (EWEA) installert 333 MW vindkraftkapasitet i Norge, noe som gir en årsproduksjon på under én TWh. Dette utgjør under én prosent av Norges elektrisitetsproduksjon. Det foreligger likevel mange planer om ny produksjon.
Potensialet
Sammenlignet med andre land som har satset på vindkraft har Norge meget gode vindressurser, med vindhastigheter mellom 8 til 10 meter i sekundet. Norge har et enormt vindkraftpotensial, men forskjellige samfunnshensyn tilsier at kun en liten del av dette kan utnyttes.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har undersøkt 12,5 prosent av det totale landområdet i Norge, og kommet fram til at det finnes et realistisk vindkraftpotensial på 250 TWh. Til sammenligning står Norges vannkraftproduksjon for om lag 120 TWh. NVE har anslått at det vil være mulig med 10 TWh fra vind innen 2020, mens en rapport fra SINTEF mener 20 TWh fra land- og havbasert vindkraft innen 2020 er et realistisk mål.
Vindkraft er en av de mest miljøvennlige måtene å produsere energi på. Det representerer likevel et inngrep i naturen og de positive og negative konsekvensene må avveies ved hvert prosjekt. Direktoratet for Naturforvaltning mener likevel at det er mulig å bygge ut mer enn tre TWh innen 2020, med akseptable miljøkonflikter.
Klimakutt
Ifølge en SINTEF-rapport vil 20 TWh vindkraft redusere prisen på kraft gjennom NordPool og dermed erstatte strømproduksjon med høye driftskostnader. Dette vil føre til utslippsreduksjoner på mellom 12 til 14 millioner tonn CO2, ved å erstatte kullkraft.
Politiske mål
I 1999 vedtok Stortinget et mål om at den årlige produksjonen fra vindkraft skal komme opp på tre TWh innen 2010. I 2007 stod vindkraft for under én TWh.
I 2006 vedtok Stortinget et nytt mål om at 30 TWh skal komme fra fornybar energi og energieffektivisering innen 2016. Målet om tre TWh fra vindkraft er inkludert.
Økonomi
I dag regner man med en kostnad på mellom 55 og 65 øre pr. kwh produsert fra landbaserte vindkraftanlegg i Norge. Noe av grunnen til dette er de høye prisene på stål og et press i leverandørindustrien. Vindkraft har derfor vært avhengig av økonomisk støtte i Norge.
Rammevilkår
 |
| Støttenivå i Europa til vindkraft |
| (Graf: Statkraft) |
Støtteregimet for produksjon av vindkraft har de siste årene vært konstant skiftende. Det var forhandlinger om grønne sertifikater med Sverige, som ville ha sikret en lønnsom utbygging av fornybar energi, men disse ble skrinlagt av den rødgrønne regjeringen i 2006. Da lovet daværende olje- og energiminister Odd Roger Enoksen at han ”Om svært kort tid vil legge frem en ordning som vil gi svært gode resultater, faktisk langt bedre enn en sertifikatordning”.
I oktober 2006 la regjeringa fram et forslag til støtteordning som ville gi vindkraft 8 øre i støtte, pr. kwh produsert. Med grønne sertifikater ville støttenivået ligger på rundt 20 øre pr. kwh. I 2008 kunne olje- og energiminister Åslaug Haga kunngjøre at Norge på ny var i samtaler om et nytt grønt sertifikatmarked med Sverige.
De siste årene har utbyggingen av vindkraft stått stille i Norge.
 |
| Utvikling av norsk vindkraft. |
| SSB |
