Årsrapport 2009
Del av tema:
Om Bellona
Miljøstiftelsen Bellona 16. juni 1986 ble Miljøstiftelsen Bellona dannet med det formål å arbeide for økt økologisk forståelse og vern av natur, miljø og helse. I løpet av 24 år har vi vunnet mange viktige miljøkamper. Dette hadde ikke vært mulig uten støtte fra mennesker som tar miljøet på alvor. Nasjonalt og internasjonalt står miljøutfordringer fortsatt i kø. Bellona jobber hver dag med å finne de gode miljøløsningene på trusler som klimaendringer, miljøgiftutslipp og ødeleggelse av naturområder. Våre satsingsområder:
2009 – et begivenhetsrikt år for Bellona 2009 var et travelt år med viktige hendelser på rekke og rad i miljøkampen. Takket være mange av våre samarbeidspartnere og støttemedlemmer var det mulig for oss å gjennomføre mange arrangementer og prosjekter for å fremme vårt arbeid for et bedre miljø. I denne rapporten har vi valgt ut de viktigste av fjorårets aktiviteter fra kontoret i Oslo og våre avdelinger i utlandet. Bellonameldingen I mai overleverte Bellona sin alternative Stortingsmelding, Bellonameldingen – Norges helhetlige klimaplan, til regjeringen ved miljøvernminister Erik Solheim. Meldingen viser hvilke virkemidler som må tas i bruk dersom Norge skal bli et nullslippsamfunn innen 2040. Den foreslår hvordan vi kan nå målet om å bli et karbonnøytralt land innen 2040, og hvordan vi kan bli karbonnegative innen 2050. Klimaplanen ble offentliggjort på Bellonas årlige B7-konferanse, før den ble sendt på høring, med et avsluttende høringsmøte i Stortinget på høsten. Vi mottok en rekke uttalelser fra berørte parter, og disse ble kommentert i en revidert utgave. I løpet av høsten ble meldingen sammenfattet til ti viktige punkter for den nyvalgte regjeringen. For å lese Bellonameldingen, se: www.bellona.no/nyheter/nyheter_2009/Rapport_Norges_Helhetlige_Klimaplan eller kontakt info@bellona.no for å få meldingen tilsendt pr post. Klimakonferansen CC9 og barnas klimafestival Bellona arrangerte i samarbeid med Club de Madrid (organisasjonen for tidligere statsledere) og energiselskapet Hafslund, den internasjonale klimakonferansen Climate Conference 09 (CC9) ved Hafslund Hovedgård 4.-5. juni. CC9 hadde klimarettferdighet som tema, og presenterte eksempler på hvordan grønn teknologi kan virke som en innovativ faktor i forhold til utvikling av alternative energikilder, og blant annet kan skape nye arbeidsplasser. Et viktig budskap som kom frem, var at finanskrisen ikke skulle være et hinder for å løse klimautfordringene. I likhet med forløperen CC8, var CC9 viktig i forberedelsene til klimatoppmøtet i København, COP15. Over hundre internasjonale politikere, forskere, næringslivstopper og samfunnsaktører deltok på konferansen som rettet en sterk appell til deltakerlandene i forkant av klimaforhandlingene. Blant temaene som ble vektlagt var viktigheten av at klimaforhandlingene bør bygge på menneskerettigheter. Appellen som ble utarbeidet handlet også om at samarbeidet mellom det offentlige og næringslivet må være tilstede på et globalt plan for utvikling og anvendelse av lavutslippsteknologi. For å begrense en global oppvarming til to grader celsius trengs det en oversiktlig og forutsigbar plan for å redusere utslipp av klimagasser, og til dette trengs det en øremerket finansiering. Den samlede appellen ble gjort kjent for sentrale aktører ved hjelp av deltagernes internasjonale nettverk. Prosjektet Sahara Forest Project ble for første gang presentert under konferansen. Barnas klimafestival ble avholdt den 6. juni i forbindelse med CC9-konferansen. Aktiviteter og leker basert på miljøvennlige tiltak ble arrangert for å gjøre viktig, holdningsskapende arbeid gøy for de yngste. Eurovision Song Contest-vinner Aleksander Rybak var det store trekkplasteret for de 12.000 besøkende i Hafslundparken. Lofoten/Vesterålen og oljevern Bellonas miljøpatrulje gjennomførte i 2009 et tokt langs norskekysten fra Oslo til Lofoten med båten vår S/Y Kallinika, med fokus på oppdrett, oljevern, forurenset sjøbunn og industri. Det ble også gjennomført en rekke aktiviteter i Lofoten/Vesterålen i forbindelse med forvaltningsplanen Lofoten - Barentshavet og diskusjonen om åpning av havområdene Nordland VI/VII og Troms II for petroleumsvirksomhet. Vi besøkte en rekke oppdrettsanlegg, med fokus på anlegg som potensielt kan løse noen av utfordringene i bransjen, blant andre Marin Harvests anlegg på Hidra i Vest-Agder, som bruker leppefisk for å bekjempe lakselusproblemet. Vi besøkte også et testanlegg for ny oppdrettsteknologi i Nordheimssund i Hordaland, som har et lukket anlegg på sjøen som vil kunne ha løsninger for å redusert rømming, kontroll med overskuddsfôr og gjødsel. Oljeutvinnin er en trussel mot kystmiljøet sommer som vinter, noe vi igjen fikk erfare med Full City-havariet i sommer. Vi brukte en hel dag hos Kystverkets beredskapssenter i Horten for å diskutere status og utvikling av trusselbildet og hvordan beredskapen og overvåking av kysttrafikk kan redusere risikoen mest mulig. Da ulykken i Langesund var et faktum, rykket vi ut og hadde to observatører tilstede kontinuerlig de første ukene. I september, på tur sørover fra Lofoten, ble vi liggende i Bodø på grunn av storm. Ved Nesna i Nordland slet M/S "Yamaska" ankerfortøyningene i stormen. Skipet varslet ikke norske myndigheter om hendelsen, men en taubåt som tilfeldigvis passerte, oppdaget situasjonen og berget fartøyet i siste øyeblikk. Hverken Sjøfartsmyndigheter, Kysverket eller politimyndighetener forfulgte saken. Bellona anmeldte derfor kapteinen til Helgeland Politidistrikt for brudd på skipssikkerhetsloven. Underveis på toktet foretok vi møter med fylkesmannens miljøvernavdeling i Buskerud, Vest-Agder, Rogaland og Hordaland for å orientere oss om utviklingen i prosjektene som er igangsatt for å fjerne eller tildekke forurensede bunnsedimenter. Av industrisaker var de viktigste vi besøkte; Titanina as, Jøssingfjord, som har Nord-Europas største landdeponi. Vatsfjorden, som er et nystartet anlegg for dekommisjonering av oljeplattformer. Engebøfjellet, hvor Nordic Mining ønsker å starte utvinning av titandioksyd. Planen går ut på å dumpe avgangsmassen i Førdefjorden som er definert som en nasjonal laksefjord. Spørsmålet om åpning av fiskebankene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeaktivitet, har fått stor oppmerksomhet, og spesielt inn mot Stortingsvalget. Bellona gjennomførte folkemøter og andre arrangementer mange steder i Lofoten og Vesterålen for å fokusere på risikoen ved å åpne for oljeboring i disse havområdene. De viktigste trusslene er sesmikkskyting, mangelfull oljevernberedskap, prosessutslipp og farene for oljesøl ved økt trafikk med tankskip og forsyningsskip i disse værharde områdene. Vi deltok også på Natur og Ungdoms sommerleir, hadde besøk av finansminister Kristin Halvorsen, miljø og bistandsminister Erik Solheim, miljøaktivist Robert F. Kennedy og våre partnere i Sahara Forest Project. Energiforum I løpet av året arrangerte Bellona flere seminarer og strategimøter i energiforum. Inviterte deltagere var samarbeidspartnere, relevante aktører fra næringslivet, politikere og andre miljøorganisasjoner. I januar arrangerte Bellona og EBL (nå EnergiNorge) et seminar om fornybardirektivet. EUs direktiv for fornybar energi ble vedtatt 17. desember 2008 og erstatter et direktiv for fornybar strøm, som er innlemmet i EØS-avtalen. Det nye direktivet er i utgangspunkter gjeldende for EØS og vil bli relevant for Norge. Det diskuteres nå om direktivet skal implementeres her i landet. Direktivet skaper et bindende mål for å øke andelen fornybar energi i EUs totale energiforbruk fra 8,5 % i 2005 til 20 % i 2020. Alle land skal øke, og rike land mer enn andre. Samtidig kan landene betale hverandre for å bygge ut fornybar energi slik at utbyggingen foregår på en kostnadseffektiv måte, der solen skinner mest og vinden blåser sterkest. Norge har en høy fornybarandel, et dårlig støtteregime for utbygging av fornybar energi, men et enormt potensial for økt produksjon. Nøkkelspørsmål for energipolitikk i Norge i de neste elleve årene blir derfor: Hvor mye må Norge øke og hvilke tiltak trengs for å øke andelen fornybar energi? Hvor mye bør bygges ut i Norge for eksport til Europa? Hvordan vil direktivet påvirke planene for et felles norsk-svensk marked for grønne sertifikater for fornybar energi? I september arrangerte vi igjen et strategimøte sammen med EBL, denne gangen om grønne sertifikater. I dette møtet ønsket vi å avstemme med en rekke ledende aktører hvor vi står i forhold til hverandre, særlig med tanke på krav til forutsigbarhet, hvilke teknologier som skal med, ambisjonsnivå og link mot fornybardirektivet. Konklusjonen etter møtet var at vi fremdeles er mange som mener at grønne sertifikater er det beste virkemiddelet for å fremme fornybar energi. Andre temaer vi behandlet i energiforum i 2009 var biogass, teknisk byggforskrift (TEK), opprop mot fossilgass (av mange kalt naturgass) til oppvarming i bygg og energimerkeordningen. Oppropet ba innstendig om at fossilgass ikke måtte benyttes, selv ikke unntaksvis. Dette oppropet var en høringsuttalelse som næringsliv, bransjeorganisasjoner og Bellona sammen sluttet opp om. Tang og tare-seminaret I august arrangerte Bellona i samarbeid med Lofoten Næringshage en konferanse om mulighetene innen dyrking av makroalger som tang og tare. Det er viktig for Bellona å sette fokus på utvikling av bærekraftige næringer i regioner som blant andre Lofoten og Vesterålen. Oppdrettsnæring Bellona har jobbet lenge og systematisk med miljøutfordringene innen oppdrett. Med bakgrunn i Bellonas rapport ”Miljøstatus for norsk havbruksnæring” fra 2003, er fokuset rømming, lakselus, organisk belastning fra oppdrettsanlegg og bærekraftig fôr. Dette arbeidet er fulgt opp i en egen Havbruksweb som er å finne på Bellonas hjemmesider: www.bellona.no/Havbruksweb Avfall til sjøs Bellona fremmet i 2009 et høringssvar overfor myndighetene mot at det ble gitt tillatelse til omlasting av petroleumsprodukter fra skip til skip i Bøkefjorden i Finnmark. Bøkefjorden er en nasjonal laksefjord, som Bellona jobber for å ivareta. Skip-til-skip omlastning vil utgjøre en stor fare for det naturlige livet i fjord- og kystområder, hvor eventuelt petroleumsavfall og lekkasje av ballastvann fra skipene vil ha en ødeleggende virkning på havområdet. Sahara Forest Project Tilgang til mat, vann og energi er blant de største utfordringene i vår tid og behovet er økende. Bellona er en av fire samarbeidspartnere i Sahara Forest Project hvor målet er å produsere mat, ferskvann, fôr og ren energi i ørkenområder ved å sette sammen eksisterende miljøteknologier på en ny måte. Saltvannsdrivhus og solkraftteknologi er sentrale komponenter og prosjektet har høstet mye anerkjennelse internasjonalt etter lanseringen på CC9og deltakelse på Clinton Global Initiative- konferansen i New York i september. En omfattende forstudie av de forventede resultat fra lanseringen av Sahara Forest Project ble fullført til klimatoppmøtet COP15 i København i desember. Hovedfunnene i studien ble presentert på en høy-nivå konferanse med stor internasjonal oppmerksomhet. I januar 2010 ble prosjektet blant annet omtalt av National Geographic, New York Times og en rekke andre internasjonale medier. I løpet av 2010 vil planene om bygging av det første Sahara Forest Project test- og demonstrasjonssenter videreutvikles. For mer informasjon om prosjektet, se: http://www.bellona.no/subjects/sahara_forest_project FNs klimatoppmøte i København Bellona avsluttet fjoråret med en sterk tilstedeværelse på FNs klimatoppmøte (COP15) 7.-18.desember i København. Vårt hovedfokus var å presentere løsninger på klimakrisen, for å bidra til å oppnå en konstruktiv og best mulig internasjonal klimapolitikk. Ved hjelp av Statkraft disponerte Bellona et stort konferanserom på forhandlingssenteret Bella Center, hvor vi arrangerte over 60 side events i samarbeid med partnere og andre miljøorganisasjoner. Vi presenterte blant annet vår mulighetsstudie for Sahara Forest Project og vårt program for utvikling av CO2-håndtering i Europa (BEST). Videre laget vi i samarbeid med norske og amerikanske NGOer en arena for deltakelse fra sivilt samfunn i sør. Bellona var også en av hovedsamarbeidspartnerne til København kommune, dansk UD og FN, om det folkelige arrangementet Hopenhagen på Rådhusplassen i København. Med en egen paviljong, ”101 Solutions”, fikk vi anledning til å fortelle og vise de mange gode og viktige løsningene vi kan ta i bruk for å bekjempe klimakrisen. 101 løsninger For at Bellonas teknologioptimisme skulle få kraftig nok oppslag under klimatoppmøtet i København, ble det besluttet at Bellona trengte en tilsvarende kraftig plattform som gjorde at man kunne nå ut til de man ville nå: politikere, næringsliv og opinion. Navnet 101 kom som en direkte følge av WWF’s utstilling som representerte 100 steder som er i ferd med å forsvinne. Vi mente at utstilling representerte en negativ holdning, og vi var opptatt av at folk ikke skulle sitte igjen med en slik følelse etter København. Ved hjelp av et nyutviklet interaktivt databord i Bellona og Statkrafts paviljong på Rådhusplassen i København, kunne besøkende gjøre seg kjent med de 101 løsningene. De ble også presentert på nettsiden www.101-solutions.org, og i magasinet ”101 løsninger”, utgitt på norsk og engelsk, og distribuert gjennom SAS og Rema1000 i tillegg til gjennom våre støttemedlemmer og partnere i næringslivet. Amerikanske NGOer har gjennom sitt samarbeid med Bellona også introdusert ”101 løsninger” på internett for sitt publikum. Miljøvennlige biler I 2009 var det 20 år siden Bellona importerte sin første elbil til Norge, en ombygget Fiat Panda. Bellona jobber for en elektrifisering av Norges bilpark. Fordelene med elbiler er mange, elbiler gir blant annet nullutslipp ved sluttbruk. Infrastrukturen behøver heller ingen omstrukturering for å dekke strømbehovet til en elbilpark, da ladestasjoner kan kobles til allerede eksisterende strømnett. 2009 ble også året Frederic Hauge kjøpte en elektrisk sportsbil, en Tesla Roadster. Teslaen vekker oppsikt på norske veier, og med den har vi nådd ut med et miljøvennlig og teknologioptimistisk budskap til helt nye grupper. Tesla Motors vil i likhet med andre bilprodusenter i løpet av noen få år lansere en elektrisk familiebil. CO2-håndtering – CO2 Capture and Storage CO2-håndtering (CO2 Capture and Storage – kalt CCS) er en av de viktigste enkeltløsningene i klimakrisen, og kan stå for så mye som en fjerdedel av de nødvendige utslippskuttene globalt innen 2050. Det Internasjonale Energibyrået (IEA) mener at det bør bygges minst 100 fullskala anlegg innen 2020, og mer enn 3000 innen 2050, om vi skal hindre den globale oppvarmingen å overstige to grader. For at dette skal være mulig, må teknologien bli billigere, lover og regler tilpasses, og finansieringsordninger etableres. Men mest av alt er det avgjørende at mange, mange flere mennesker – politikere, forretningsfolk, byråkrater og befolkningen generelt verden over – får forståelse for hva CCS er, hvorfor det er viktig og hvorfor det må skje nå. Bellona har vært en pionér i arbeidet med å fremme CCS siden 1992. De første årene var fokuset å innføre CCS på gasskraftverk og industri i Norge, et arbeid som blant annet har ført til at Norge ligger helt i front innen utvikling og implementering av CCS-teknologi. De siste årene har Bellona spilt en stadig viktigere rolle innen CCS også internasjonalt. I 2005 var Bellona sentral i opprettelsen av EUs teknologiplatform for CCS – ZEP, hvor vi sammen med Europas ledende industribedrifter og forskere gir EU råd på hvordan CCS bør innføres. Bellona er representert i arbeidsgrupper, samt i rådgivende forsamlinger innenfor ZEP. I 2008 jobbet vi for å etablere en europeisk finansieringsordning for CCS gjennom EUs såkalte klimapakke, og i 2009 dreide mye av arbeidet seg om hvordan minst 35 milliarder kroner skal fordeles for å sikre at EU får til sine ”månelandinger” innen utgangen av 2015. I dag har Bellona blitt en av EUs viktigste premissleverandører innen CCS.
De neste årene må mange viktige beslutninger for innføringen av CCS bli fattet i land verden over. Basert på Bellonas etablerte lederposisjon internasjonalt innen CCS, etablerte vi i 2009 Bellona Environmental CCS Team – BEST. BEST, som er et partnerskap med viktige land og bedrifter, har som formål å muliggjøre raskere innføring av CCS i viktige land i og utenfor Europa. Sommeren 2009 hadde vi medarbeidere i 10 ulike europeiske land, med fokus på å undersøke hvordan mulighetene er for innføring av CCS. I 2010 tar vi dette arbeidet videre og etablerer veikart for CCS i flere viktige europeiske land. En annen viktig del av BEST og Bellonas arbeid med CCS er å ta del i utvikling og formidling av ny kunnskap om miljømessige, teknologiske, økonomiske og politiske sider ved CCS. For å ta dette arbeidet videre ble Bellona i 2009 med i flere ledende forskningsnettverk i Europa og globalt, og vi deltar også i flere internasjonale forskningsprosjekter. Bellona CCS-web I februar 2009 lanserte vi Bellonas CCS-web, en ressurs for alle som ønsker å forstå hva CCS er, hvorfor det er viktig, hvordan teknologien fungerer og hvilke utfordringer som må løses. Bellonas CCS-web har blant annet et kart hvor man kan utforske over 8000 av verdens største CO2-kilder (kraftverk, fabrikker, raffinerier) og flere interaktive animasjoner. Nettsiden er tilgjengelig på www.bellona.org/ccs. ZEP Bellona fortsatte sitt arbeid i EUs rådgivende organ, European Technology Platform for Zero Emission Fossil Fuel Power Plants (ZEP) i 2009. ZEP fokuserer på å få fram viktigheten av CCS (Carbon Capture and Storage) både i et miljøperspektiv, så vel som å få fram budskapet om at dette er en teknologi som er lønnsom og fremtidsrettet. ZEP er et av de internasjonale samarbeidsprosjektene Bellona deltar i sammen med industri, myndigheter og andre interesseorganisasjoner, og har som mål å redusere CO2-utslippene, med CCS som et sentralt virkemiddel. Bellona er representert i arbeidsgrupper, samt i rådgivende forsamlinger innenfor ZEP. Biomasse Da vi skrev rapporten How to combat global warming i 2008, var et av hovedfunnene at nok bærekraftig biomasse blir nøkkelen til fornybarsamfunnet. Vi må finne nye måter å produsere og bruke biomasse på. Da kan vi bruke biomasse til alle de formål hvor vi i dag bruker fossile kilder. Dette gjelder både produkter basert på karbon, til kraft, varme og drivstoff. Derfor har vi engasjert oss i EUs teknologiplattform for biodrivstoff (EBTP). Samtidig er det et satsningsområde for Bellona å finne teknologier som gjør at vi fjerner CO2 fra atmosfæren, såkalt karbonnegative løsninger. For å få til dette spiller biomassen en sentral rolle, fordi all biomasse bruker CO2 fra atmosfæren for å vokse. Store deler av Europas energiforbruk er basert på fossile energikilder, og derfor ønsker Bellona å få EU til å tenke nytt. Det er fullt mulig å utvikle ny biomasse som ikke konkurrerer med landbruk og regnskoger. Et alternativ er dyrkning av alger som trives i saltvann. Dette er også bakgrunnen for vårt engasjement i Sahara Forest Project. Flytter inn i nytt lavenergihus I september ble første spadetak tatt på det som skal bli Bellonas nye hovedkontor. Når det står ferdig til innflytting høsten 2010, vil det sannsynligvis være det mest miljøvennlige næringsbygget i landet. Formålet er, i tillegg til å få ned egen energibruk, å vise at det er mulig å bygge energieffektivt og miljøvennlig. Bellona Murmansk Murmanskkontoret ble opprettet da det ble klart for verden hvilke atomutfordringer som eksisterer i Barentsregionen. Kontoret har lang erfaring i arbeid med atomspørsmål og atomopprydding. I dag arbeider kontoret også mye med andre spørsmål som petroleumsvirksomhet, ren fornybar energi og energieffektivisering. North-West Russia Renewable Energy Forum drives av Bellona Murmansk og Bellona Oslo i samarbeid. ”Forum for fornybar energi” ble for annen gang arrangert av Bellona Murmansk høsten 2009. Målet er å presentere alternative, miljøvennlige former for energiproduksjon. Forumet skal fremme samarbeid og dialog mellom russiske myndigheter, næringsliv og det sivile samfunn i Russlands nordvestlige region. Bellona St.Petersburg Bellona St. Petersburg (Environmental Rights Center Bellona) er et miljø og rettighetssenter, det ble opprettet som en direkte konsekvens av Nikitinsaken. Senteret driver gratis juridisk rettshjelp i miljøsaker, og gir både konsultasjon og advokatbistand i rettssaker. Bellonas jurister arbeider også med korrupsjon, forbedring av miljølovgivningen, og gir støtte til jurister over hele Russland. ERC (Environmental Rights Center) Bellona gir ut journalen Ecology and Rights, som distribueres over hele landet. ERC Bellona jobber også med regionale miljøspørsmål, forurensing, atom, ren fornybar energi og energieffektivisering. Javilinskij-seminaret Bellona og Den norske Helsingforskomité arrangerte i juni et seminar med utgangspunkt i vilkårene for demokratiske rettigheter i Russland. Menneskerettighetsarbeid har siden Nikitin-saken vært en sentral del av vårt engasjement i Russland. Grigori Javilinskij er leder av opposisjonspartiet Jabloko, og var finansminister under tidligere president Boris Jeltsin. Javlinsky fortalte om dagens situasjon i forhold til autoritære myndigheter, demokratiske institusjoners vanskelige kår og korrupsjon som et samfunnsproblem. Han oppfordret norske politikere til å utøve press overfor russiske ledere ved å stille konkrete spørsmål om når endringer kommer til å skje i landets demokratiseringsprosesser. Miljø- og menneskerettigheter Bellonas avdelinger i Murmansk og St. Petersburg har til sammen 24 faste ansatte, i tillegg til minst like mange frilansjournalister, konsulenter og fageksperter som jobber for oss. Bellona bidrar til å fremme dialog mellom russiske myndigheter og internasjonale aktører gjennom å bidra og arrangere ulike konferanser for å belyse miljø- og klimaspørsmål. Vår juridiske ekspertise jobber for å ivareta miljø- og menneskerettigheter. Bellona har gitt juridisk assistanse til over 20 organisasjoner og over 270 personer i løpet av 2009. Bellona USA Bellonas kontor i Washington DC har i året som gikk fulgt debatten rundt klimalovgivning, tiltakspakker og CCS. Bellona deltar på viktige konferanser, og følger i tillegg høringer i både Senatet og Representantenes hus. Bellona USA samarbeider med andre NGOer, og har et omfattende kontaktnett i Washington D.C. Vi sammenfatter informasjonen fra vårt arbeid i et ukentlige nyhetsbrev kalt Washington View. Utvalg og komiteer vi har vært med i 2009:
Noen av høringsuttalelsene vi har skrevet:
Bellona’s statement on the document relating to the Development of Monitoring and Reporting Guidelines for CO2 Capture and Storage |
|
|
