En magisk kombinasjon

Hva hvis det allerede er for sent? Bellona-leder Frederic Hauge begynte å stille spørsmålet for fem år siden.

– Hva gjør vi hvis de verste klimascenariene stemmer? Hvis det er slik at vi allerede er ved et «tipping point» der klimaendringene kan løpe løpsk?

En slik situasjon skremmer de fleste. Det er ikke utenkelig at isen på Grønland og i Antarktis smelter og fører til både økt oppvarming og et dramatisk høyt havnivå. Det er heller ikke utenkelig at tundraen i Alaska og Russland begynner å tine og gir slipp på den potente klimagassen metan, slik at den globale oppvarmingen bare blir enda verre. Men hva gjør du, når du har sett for deg slike scenarier?

Hauge fant en løsning. En stor og sammensatt løsning.

FJERNE KLIMAGASS

Miljøgründeren begynte å snakke om «carbon negative». Han så en lysende mulighet for å suge CO₂ ut av atmosfæren i store mengder.

I 2007 holdt Hauge sitt første internasjonale foredrag om temaet på Googles Zeitgeist-konferanse.

I 2008 var karbonnegativ energi en sentral del av Bellonas klimarapport «How to combat global warming». Men hva handler det om? Hvordan er det mulig å fjerne CO₂ fra lufta? Vi må gå et par skritt tilbake, til fotosyntesen. Du husker at du lærte om fotosyntesen på skolen? Det var noe om sollys og klorofyll, var det ikke? Og karbondioksid, som forkortes til CO₂?

Her er en liten oppfriskning: Fotosyntesen utføres av biomasse, det vil si grønne planter, trevirke og alger. De omdanner CO₂ og vann til glukose og oksygen, med hjelp fra sollyset. Biomasse bruker med andre ord CO₂ – den viktigste klimagassen – for å vokse.

Bellonascenariet. Illustrasjon: Teft Design

Så skogen trekker til seg mye CO2, men å plante store områder med skog for å trekke CO2 ut av atmosfæren vil ta veldig lang tid. Dessuten slippes det CO2 ut igjen når trærne råtner eller ryker i en skogbrann. Den store løsningen må ligge et annet sted.

FRA NØYTRAL TIL NEGATIV

Biomasse er et energirikt produkt. Du kan fyre med ved, du kan brenne flis i et kraftverk og få strøm, kjøre buss på biogass fra bananskall og hageavfall – og etter hvert vil du kunne ta et fly som går på drivstoff laget av alger. Når du gjør dette, slippes CO₂-en som biomassen trakk til seg da den vokste, ut igjen. Energiproduksjonen er dermed CO₂-nøytral: Over tid går opptak og utslipp av CO₂ i null.

Vi nærmer oss. Slike karbonnøytrale løsninger er viktige, men de karbonnegative går enda lenger: Når CO₂-en som ble tatt opp i biomassen ikke slippes ut igjen, men i stedet lagres for godt, nede i geologiske formasjoner langt under jordas overflate, kan prosessen kalles CO₂-negativ eller karbonnegativ.

Dette kan gjøres ved å bruke biomasse i store kraftverk der CO₂-utslippene fanges og lagres.

– Karbonnegativ energiproduksjon sørger for å fjerne CO₂ fra atmosfæren. Dermed går utslippene ikke bare i null, men i minus, forklarer Bellonas biorådgiver Tone Knudsen.

KUTTE 150 PROSENT

I FNs klimapanels rapport fra 2007 anbefales en reduksjon av klimagassutslippene på 85 prosent innen 2050. Nå snakkes det om at selv dét kan være for lite. De rike landene, som har forurenset mest, må ta en langt større del av kuttene enn de fattige – og det betyr at det noen steder trengs kutt på mer enn 100 prosent.

– De rike landene har brukt fossilt karbon som et banklån som har finansiert velstanden vår. Nå er det på tide å betale tilbake med renter! Vi er ganske enkelt forpliktet til å rydde opp etter oss, sier Bellona-leder Hauge og fortsetter:

– Hvis vi ved hjelp av karbonnegative løsninger kan kutte 150 prosent, er det ingen grunn til å la være. Det er heller ingen grunn til å stoppe der, hvis vi kan kutte enda mer.

– I finansnæringen er man opptatt av å ha exit-muligheter hvis noe går dårlig. Dette er Bellonas exit-strategi for kloden!

”Utslippene går ikke bare i null, men i minus” Tone Knudsen, biorådgiver .Foto: Roberto Di Trani

Bellona har diskutert mulighetene med lederen for FNs klimapanel, dr. Rajendra K. Pachauri, og vet at karbonnegative strategier vil få en viktig plass i den neste store rapporten fra klimapanelet.

Flere steder brukes allerede biomasse i kraftverk, enten alene eller sammen med kull. Teknologien for fangst og lagring av CO₂ er også tilgjengelig. Helt siden 1996 har Statoil fanget CO₂ fra gass på Sleipner-plattformen i Nordsjøen, og lagret CO₂-en i Utsira-formasjonen under plattformen, en kilometer under havbunnen.

Foreløpig finnes det imidlertid ingen store kraftverk som bruker CO₂-håndtering i full skala, men de første vil være i drift om få år. Bellona, som har jobbet aktivt for CO₂-håndtering siden begynnelsen av 90-tallet, gleder seg til å se det skje.

FORMER UTVIKLINGEN

For å få fangst og lagring av CO₂, eller CO₂- håndtering, til å bli tatt i bruk ved store utslippskilder verden over trengs finansiering, politiske krav og støtteordninger samt juridiske regelverk. EU er kommet et godt stykke på vei på alle disse feltene.

– Gjennom vårt arbeid i Brussel har vi vært med på å forme utviklingen av CO₂-håndtering som et viktig klimatiltak i Europa. Det at CO₂- håndtering kan kombineres med bioenergi er en viktig grunn til at vi har jobbet så mye med dette, forteller Hauge.

Han er viseformann i EUs teknologiplattform for CO₂-håndtering (ZEP) og sitter også i ledelsen for EUs teknologiplattform for biobrensler (EBTP). I tillegg er han med og leder en arbeidsgruppe med representanter fra begge disse teknologiplattformene. Denne arbeidsgruppen ble opprettet på initiativ fra Bellona, og har kombinasjonen av bioenergi og CO₂-håndtering som et sentralt arbeidsområde.

Tone Knudsen følger opp det daglige arbeidet i gruppen, som går under navnet Joint Task Force. Hun jobber også med karbonnegative løsninger på en bredere basis i Brussel.

– Vi prøver blant annet å få biomassebasert industri i Europa til å tenke på hvordan de kan forberede seg på at CO₂-utslippene må fanges og lagres. Hvordan kan for eksempel fabrikker bygges slik at det er lett å koble til et renseanlegg?

Bioindustri med store utslipp bør også plassere seg i nærheten av annen industri som slipper ut mye CO₂, ettersom det blir billigere å rense flere punktutslipp sammen, sier Knudsen.

Karbonnegativ energi er ikke lenger bare en spennende idé, men noe Bellona jobber helt konkret med.

– Det er tvingende nødvendig. Klimaforskere som James Hansen sier at vi må ned på et CO₂-nivå i atomsfæren som er mye lavere enn det vi har i dag for å unngå virkelig farlige klimaendringer, sier Knudsen og legger til:

– Vi må også huske at samtidig som vi skal redusere utslippene drastisk, blir det stadig flere mennesker på jorda, og alle disse trenger mer energi og mat. Her kan kombinasjonen av bioenergi og CO₂- håndtering gjøre underverker.

STORFORBRUKERE AV CO₂

En av de største utfordringene knyttet til karbonnegativ energi er å finne nok bærekraftig biomasse. Riktig form for biomasse må dyrkes på riktig måte.

Bellona-lederen har derfor vært spesielt opptatt av potensialet som ligger i bruk av alger. Alger står for hoveddelen av fotosyntesen i verdenshavene. Disse robuste organismene er storforbrukere av CO₂, og algedyrking vil – i motsetning til dyrking av flere andre typer biomasse – ikke legge beslag på landbruksarealer eller bidra til hogst av regnskog.

Alger kan vokse både i havet og i egne anlegg i ørkenområder, noe som er én av de mange ideene bak Sahara Forest Project – et innovativt prosjekt som Bellona er en del av. Dette prosjektet skal bruke CO₂, solskinn og saltvann til å produsere ren energi, mat og ferskvann (se side 108).

– Vi ser også på mulighetene for å lage biogass av tang og tare på en måte som gjør at vi kan ta vare på næringsstoffene og samtidig fôre alger med CO₂-en fra produksjonen. Det kan gi store utslag iklimakampen, sier Hauge.

Sahara Forest Project og karbonnegativ energi har vært tema for flesteparten av de mange foredragene Bellona-lederen har holdt de siste årene. Han har forbauset mange når han har fortalt at det vil kunne bli mulig å redusere CO₂-utslippene ved å kjøre bil.

– Hvis jeg kjører elbilen min på strøm fra et biokraftverk med CO2-håndtering, vil det være slik at jo mer jeg kjører, desto mindre CO2 blir det igjen, sier Bellona- lederen med et smil.

– Mange tror kanskje det er noe hokus- pokus, men det er det på ingen måte.

Snart er dette nødt til å være virkelighet.

Artikkelen er hentet fra Bellonas jubileumsmagasin.