Miljøløsningene må industrialiseres

Markedsanalysen er egentlig veldig grei: Røft regnet er 80 prosent av energien som brukes i dag fossil. Samtidig sitter rundt to tredjedeler av verdens befolkning med et legitimt behov for mer  energi. Og de rike landene må redusere klimagassutslippene sine med minst 80 prosent innen 2050.

Frederic Hauge trekker pusten, tar en kort pause og fortsetter:

– Klarer du å se for deg de enorme mengdene med ren energi som må finansieres og produseres?

Bellona-lederen er ikke i tvil om at vi står foran en gedigen omveltning. Kina investerer flere hundre milliarder kroner i fornybar energi hvert år nå. Det har skjedd mye siden Bellona ble etablert på midten av 80-tallet.

AVSLØRTE KRIMINALITET

«Hvorfor kunne ikke Bellona få ta disse prøvene?» Dagsrevyen intervjuer informasjonsdirektøren i Borregaard mens en firehjulstrekker med Bellona-logo humper forbi i bakgrunnen.

Det er en desemberdag i 1987. Borregaard hadde nektet Bellona å ta prøver, så Bellona stormet ulovlig inn på fyllingen. I røde kjeledresser hadde de kastet seg innunder gjerdet og nå gikk de rundt og tok jordprøver – alt mens NRK og avisfotografene festet seansen til film.

I 1986, da Bellona ble etablert, var miljøvern fortsatt for de spesielt interesserte. Den ferskemiljøstiftelsen brukte derfor mye tid og krefter – og sterke virkemidler – for å sette miljø på agendaen. Bellona var en ren plage for alle de bedriftene som var vant til å håndtere miljøutfordringer på én måte: ved å dekke dem til.

I 1987 avslørte Bellona enorme kvikksølvutslipp hos Hydros klorfabrikk utenfor Porsgrunn.

Bedriftsledelsen nektet for at det var store utslipp der, men frykten for helseskader blant arbeiderne bredte seg og skandalen vokste i takt med undersøkelsene. Bellonas tall var de som viste seg å være riktig.

Etter Hydro var det Borregaards tur. Jordprøvene Bellona tok på fyllingen var med på å slå fast at tonnevis av ekstremt helsefarlig kvikksølv hadde blitt dumpet rett ut i naturen også der. Etter avsløringene måtte bedriften rydde opp.

Slik holdt Bellona på for å avdekke miljøkriminalitet. Bellona gravde opp rustne tønner med spesialavfall, lagde bråk om PCB- og dioksin- utslipp, avslørte falske utslippstillatelser og lenket seg fast der det var nødvendig. Lista over bedrifter med svin på skogen var lang. Ring Teigen, Tinfoss Titan & Iron, Odda smelteverk, Nikkel & Olivin, Bergmetall Ag-Service og Porolon var noen av dem.

For hver anmeldelse, aksjon eller avsløring økte miljøbevisstheten, og lovverk og regler ble strengere. Den ferske miljøstiftelsen var med på å sette en hel ny standard.

IKKE EN FIENDE

Etter hvert som Bellona avslørte og anmeldte norske bedrifter skjedde det noe. De begynte å spørre Bellona hvordan de kunne håndtere miljøgiftene på en bedre måte og hvordan det kunne bli lønnsomt å produsere ren energi. Samtidig som næringslivet forsto at de måtte forholde seg til Bellona, forsto Bellona at man ikke kunne se på industrien som en fiende – for industrien sto ikke bare for problemene, industrien måtte også stå for løsningene.

Drøyt 20 år etter oppstyret hos Borregaard er Bellona tilbake. NRK også. På den flotte og verneverdige hovedgården i Sarpsborg serverer direktørene kaffe og snakker med Bellona om framtida.

– Endringen Borregaard har vært gjennom er ordentlig spennende. Opp gjennom historien vår har vi anmeldt Borregaard en rekke ganger, men de siste årene har vi samarbeidet om å erstatte oljebaserte produkter og skitten energi med rene løsninger. Både Borregaards egen energiproduksjon og de industrielle byggesteinene bedriften sender ut på verdensmarkedet er basert på bærekraftig biomasse, forteller Bellonas Olaf Brastad.

– For å få løst miljøutfordringene, er vi helt nødt til å gjøre det industrielt.

– Skal du forsyne verden med fornybar energi trenger du store metallressurser til vindmøllene og silisium til solcellepanelene. Dette må jo lages et sted – og det må lages mye av det. Miljøløsningene må industrialiseres!

– Innen avfall, som jeg jobber mye med, er det åpenbart at gjenvinning av materialer må skje i stor skala. Det er bare på de store fabrikkene du får ned kostnadene og sikrer en viss kvalitet. Dessuten kan du ikke begynne å gjenvinne aluminium i bakgården din. Da vil du få fryktelig store utslipp på det du gjør!

Kollega Karl Kristensen sitter ved siden av Brastad og nikker:

– Det er en vrangforestilling at storindustrien per definisjon er skitten. Den trenger i alle fall ikke å være det. Store anlegg har større muligheter til å prøve ut og løfte fram ny teknologi, og kan i større grad basere virksomheten på spesialisert kompetanse. Avansert teknologi og høy kompetanse gir i mange tilfeller ikke bare reduserte enhetskostnader, men også høyere og mer stabil kvalitet på produktene, sier Kristensen.

BLÅ TALL PÅ BUNNLINJA

Gjennom sin 25 år lange historie har Bellona utviklet en god industriell forståelse. Bellona har lært mye av virksomheter i både privat og offentlig sektor: Hvor ligger utfordringene og hvor finnes mulighetene? Miljøstiftelsen har tatt industriperspektivet med seg inn i politikken, og det politiske perspektivet inn i industrien.

Bellona har på den ene siden kjempet fram politiske krav til industrien – om CO2-rensing, mindre NOx-utslipp eller forbud mot å deponere avfall som kan gjenvinnes. På den andre siden jobber Bellona for å sikre at industrien får forutsigbare rammevilkår – gjennom økonomiske støtteordninger eller andre fordeler – når den satser på miljøtiltak. Bellona mener at det må straffe seg å forurense og lønne seg å ta ansvar for miljøet.

– Slik situasjonen er i dag får den fossile industrien enorme subsidier. Oljeselskapene får økonomiske fordeler som ikke kan forsvares. Vi må sørge for at rene energiløsninger får rangen foran de skitne, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

Bellona har vært en sentral aktør i arbeidet med en rekke støtteordninger, som de grønne sertifikatene som skal øke produksjonen av fornybar energi i Norge og EUs nye finansieringsordning for CO2-håndtering, som bidrar med flere milliarder euro til europeiske renseprosjekter.

– De som er villig til å satse på miljøløsninger må støttes slik at vi får en massiv utbygging. Vi må endre ordningene for skatt og avskrivning, og sørge for strenge regler og påbud. Samtidig må vi sikre at de gode løsningene tas i bruk i stor skala, med serieproduksjon og stordriftsfordeler, slik at hver enhet blir mye billigere. Vi trenger grønne løsninger som gir blå tall på bunnlinja, sier Hauge.

– Finanssektoren må også gjennom store endringer. Der må de forholde seg helt annerledes til investeringer og risikoanalyser enn de gjør nå, legger han til.

FØDSELSHJELP

Bellona-gründeren er i ferd med å lede Bellona inn i en ny epoke. Miljøstiftelsen vil i en langt større grad enn før bidra til at miljøløsninger blir gjennomført.

– Det finnes allerede løsninger på stort sett alt. Jeg er lei av at behovet for mer forskning hele tida blir brukt som argument mot å ta i bruk de teknologiene som finnes. Vi ser også at skyhøye avkastningskrav og et kortsiktig perspektiv gjør at det er ytterst få som satser på viktig miljøteknologi, selv om det er åpenbart at teknologien vil bli lønnsom på sikt, sier Hauge og fortsetter:

– Bellona må bidra til at miljøinitiativ blir kommersielle. Vi kan ikke sette opp en vindmølle her og en vindmølle der, vi må sette opp tusenvis. Hvis ikke går det for tregt! Bellonas Erlend Fjøsna, som har bakgrunn fra oljebransjen og forretningsutvikling, mener Bellona spiller en viktig rolle som fødselshjelper for miljøideer:

– Vår rolle er å være en brobygger mellom det kommersielle liv og myndighetene. Vi sitter på en unik kombinasjon av kompetanse innenpolitikk, teknologi, juss, naturvitenskap og kommunikasjon, og er i stand til å se helheten. Vi hjelper gode initiativ gjennom systemet og vi ser sykluser og synergier som er vanskelig å se for en enkeltaktør som jobber med én type teknologi, sier Fjøsna.

KJETTING OG KAPITAL

Bellona har ikke lagt bort kjettingen eller de røde kjeledressene for godt. De kan bli tatt i bruk når som helst, men dagens Bellona har fått langt flere strenger å spille på.

– I miljøkampen er ikke idealisme nok. Vi kan heller ikke bevilge oss bort fra problemene. Vi må ha business! Derfor bruker Bellona nå ikke bare kjetting, men også kapital. De neste 25 årene vil kapital være helt sentralt i klimakampen, mener Frederic Hauge.

Bellona har opprettet Bellona Holding, som eier deler av aksjene i miljø-nyvinningen Sahara Forest Project. Dette prosjektet har vekket stor interesse internasjonalt, men manglet finansiering for å komme i gang.

 – Det å være med og løfte slike prosjekter er utrolig vanskelig med Bellonas begrensede økonomi, men det ville vært i strid med vår formålsparagraf om vi ikke prøvde å utvikle løsninger av den typen Sahara Forest Project byr på. Ved å legge inn faglige ressurser og litt av våre egne midler bidrar vi dessuten til å styrke prosjektets troverdighet, sier Hauge.

STORSKALA VERDENSBERGING

En ny, grønn industriell revolusjon krever store ideer. Å jobbe fram kombinasjoner av miljøløsninger blir stadig viktigere for miljøstiftelsen.

– Vi har gjort det med Sahara Forest Project og i arbeidet med karbonnegativ energi, der bioenergi og CO2-håndtering kombineres. Vi ser for eksempel muligheter i å kombinere bioenergi og solkraft eller vindkraft, slik at man får kontinuerlig energiproduksjon, også når sola ikke skinner eller vinden ikke blåser. Og infrastruktur til sjøs kan brukes til både biomasseproduksjon og offshore vindkraft, forteller Hauge.

Han er også opptatt av å se energiløsninger i sammenheng med matproduksjon og arbeidsplasser. Hauge mener u-land kan bli storprodusenter av biomasse, for eksempel gjennom anlegg for algeproduksjon i tørre områder, og eksport til resten av verden.

– Det kan skaffe enormt mange arbeidsplasser og store inntekter. Dermed kan klimakamp kombineres med kampen mot fattigdom, sier Bellona-lederen engasjert.

– Vi må jobbe med storskala verdensberging!

(Artikkelen er hentet fra Bellonas jubileumsmagasin 2011)