Storforbruker av demokrati

29. august 2001: Utenfor Røst venter Bellona-båten Kallinka på Norsk Hydros borerigg, som er på vei nordover for å lete etter olje på Røstbanken. Statens forurensningstilsyn (SFT) har gitt selskapet utslippstillatelsen de trenger for å starte prøveboring i de sårbare havområdene i Lofoten – til tross for massive protester. Nå skal boreriggen stoppes. Av aksjonister fra Bellona og lokale fiskere. Lenger sør, på Fiskerinæringens forskningsinstitutt i Oslo, går fiskeriminister Otto Gregussen på talerstolen. Og slipper bomben. Boringen stoppes med umiddelbar virkning.

Bare dagen før hadde samme minister hardnakket hevdet at boringen skulle gå som planlagt. Årsaken til helomvendingen? Bellonas klage på daværende SFTs vedtak, som påviste at utslippstillatelsen ble gitt før klagefristen var gått ut.

– Utgangspunktet for Bellona var at vi skal ivareta folks miljørettigheter. Vårt motto er Magnus Lagabøtes ord: "Med lov skal landet bygges, ikke med ulov ødes", forteller Frederic Hauge.

Gjennom Natur og Ungdom hadde Bellona-gründerne fått innblikk i hvor vanskelig det var for enkeltmennesker å nå frem i systemet. Det var behov for en pressorganisasjon, med kunnskap og erfaring nok til å kunne bruke de demokratiske verktøyene.

– Derfor er vi storforbrukere av klagerett, innsynsrett, anker, anmeldelser og høringsuttalelser. Det er nøkkelen til vår innflytelse, fortsetter Hauge.

Med loven i hånd hindret Bellona oljeboring utenfor Røst i Lofoten i 2001. Den mektige oljebransjen kjemper fortsatt for å få tilgang til området.

PARAGRAFRYTTERNE

Bellonas klage på SFTs vedtak ble halmstrået som Miljøverndepartementet kunne gripe fatt i for å få stoppet den kontroversielle prøveboringen. Klagen fikk såkalt ”oppsettende virkning”: Boringen ble utsatt på ubestemt tid mens klagen ble behandlet. 1. juli 2002 kom avgjørelsen. Utslippstillatelsen var gått ut på dato og Bellona fikk medhold. Et tiår senere er Lofoten fortsatt trygg for leteboring.

– Vi må kunne loven og forvaltningssystemet ut og inn for å få til slikt. Derfor har Bellona alltid hatt jurister i organisasjonen. Det handler ofte om å finne eksempler som skaper presedens. Ved å gå inn i én sak, kan vi forandre en hel bransje. Det har vi gjort gang på gang, sier Hauge.

MASEKOPPENE

– Bellona har alltid vært flink til å bruke de demokratiske kanalene for å få innblikk i det som gjøres i forvaltningen, sier Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT).

– Jeg er glad for at miljøvernorganisasjoner som Bellona kikker oss i kortene. Noen ganger kan det være slitsomt, men det er meningen, og bra for den demokratiske balansen, fortsetter hun.

Miljøvernmyndighetene er vant til å stå til rette for demokratiets vaktbikkjer, men enkelte offentlige instanser må sjelden forholde seg til dem.

– Dersom vi ikke bruker verktøyene, ruster de. En offentlig instans som ofte blir utsatt for anker, klager og innsynskrav, skjerper arbeidet i større grad enn en som aldri blir gått etter i sømmene. Jeg har ofte lurt på hvorfor Helse-Norge ikke har skapet et ”Helsona” eller Skole-Norge et ”Skolona”, som tar i bruk de samme metodene, sier Frederic Hauge.

SIKKERHETSVENTIL

Også i EU-systemet bruker Bellona sine demokratiske rettigheter, blant annet gjennom å arrangere høringer i Europaparlamentet. I Russland-arbeidet er utgangspunktet et annet, fordi landet mangler demokratiske verktøy og rettigheter vi tar for gitt i Norge.

– Da Bellona-medarbeideren Aleksandr Nikitin ble arrestert og tiltalt for landsforræderi for sitt arbeid med atomsikkerhet, så vi at uten grunnleggende demokratiske rettigheter kan man ikke drive miljøvern. Derfor ble miljørettigheter en så viktig del av Bellonas arbeid i Russland, forteller Kristin Jørgensen, som leder Russlandavdelingen.

Bellona jobber blant annet med å forbedre russisk miljølovgivning, bistå folk juridisk i miljøsaker, trene media i å bli miljøvaktbikkjer og opplyse folk om deres miljørettigheter.

Men fokuset på tørr juss og grundig faglig arbeid betyr ikke at Bellonas aksjoner bare er spill for mediegalleriet.

– Fredelig, sivil ulydighet og aksjoner, hvor man tar ansvar for det man gjør, er en sikkerhetsventil for demokratiet. Men det må brukes med forsiktighet og bare når alle andre veier er utprøvd, mener Hauge.

Og hadde ikke fiskeriministeren gått på talerstolen den dagen i 2001, hadde Bellonas rødkledte aksjonert. Høylytt.

Artikkelen er hentet fra Bellonas jubileumsmagasin.

– Vårt motto er Magnus Lagabøtes ord: "Med lov skal landet bygges, ikke med ulov ødes"
Frederic Hauge, leder i Bellona