De er Russlands miljøsamvittighet

Det er en uvanlig varm aprilnatt, men likevel er det en noe kjølig stemning på plassen foran Vinterpalasset i St. Petersburg. Et tjuetalls sivilkledd og uniformert politi rusler hvileløst rundt for å sjekke papirene til journalistene og følger nøye med mens Nikolai Rybakov, leder for Bellonas St. Petersburg-kontor, forklarer de fremmøtte miljøaktivistene hvordan luftballongene skal blåses opp. På minuttet 25 år etter katastrofen ved reaktor fire ved atomkraftverket i Tsjernobyl skal 25 ballonger sendes opp i den svarte natten. Som en påminnelse om hvor sårbart systemet er – et system som man mente aldri kunne feile.

Selv om aksjonen for lengst er godkjent av bymyndighetene, er politiet aldri langt unna.

Det er nettopp slike forsamlinger av mennesker med politiske budskap som kan utfordre den konsensusen som er skapt i den russiske sentralmakten. Derfor er Nikolai Rybakov svært nøye med å poengtere at dette ikke er noen demonstrasjon, men en markering.

– Tilsvarende arrangementer finner sted i 21 land i natt. Også i Moskva og Kiev, sier Rybakov idet ballongene stiger til værs.

FARLIG ENGASJEMENT

Bellonas ansatte i Russland blir beskyldt for å være fiender av staten og for å jobbe for andre lands interesser. Flere er blitt arrestert, fengslet og også fysisk truet og banket opp. 

Ironisk nok er noe av det første man legger merke til når man går opp trappen til andre etasje i kontorfellesskapet i St. Petersburg bildene som er hengt opp av de to myrdede menneskerettighetsforkjemperne Anna Politkovskaja og Natalia Estemirova.

Politkovskaja, skutt i sin egen heis i Moskva i 2006, og Estemirova kidnappet og drept i Tsjetsjenia i 2009, er kanskje to av de viktigste eksemplene på at å kritisere landets lederskap og kjempe for de svakes rettigheter og ytringsfrihet er en farlig aktivitet i Russland.

Men så har jo Bellonas miljørettighetssenter i St. Petersburg vært ute i en vinternatt eller to siden det åpnet i 1998. Senteret ble opprettet som en følge av arrestasjonen av Aleksandr Nikitin, den tidligere ubåtsoffiseren som ved å bidra i en Bellona-rapport om atomsikkerheten ved den russiske Nordflåten ble siktet for spionasje og landsforræderi. Etter en nesten fem år lang kamp mot den føderale sikkerhetstjenesten FSB ble Nikitin frikjent av høyesterett i 2000. De siste årene har han vært styreleder for kontoret, og han jobber fortsatt ufortrødent med russiske miljøutfordringer.

Siden Bellona har så sterke bindinger til utlandet generelt og Norge spesielt, er St. Petersburg-kontoret flere ganger blitt hengt ut i statlig kontrollert media nærmest som femtekolonister og en organisasjon som jobber for utenlanske interesser.

– Et av våre største problemer er at det er flere som forsøker å undergrave arbeidet vårt. Vi er svartelistet fra mange av de riksdekkende mediene. Dersom vi en sjelden gang blir intervjuet, blir det aldri opplyst at vi kommer fra Bellona. Det står bare at vedkommende er en «miljøaktivist», forteller utviklingsdirektør Jelena Kobets.

– Følger myndighetene med på hva dere gjør?

– Ja, jeg tar det for gitt at sikkerhetstjenesten overvåker telefonen min. Men det må de bare gjøre. Vi har ingen hemmeligheter. De kan finne ut alt hva de ønsker om Bellona og vårt arbeid ved å gå inn på nettsidene våre, sier Kobets og smiler lurt.

PUTIN FORANDRET MILJØET

Arbeidsvilkårene for menneskerettighets- og miljøforkjempere i de ikke-statlige organisasjonene i Russland har blitt stadig vanskeligere de siste årene. På 90-tallet gikk Russland gjennom svært turbulente tider med Sovjetunionens sammenbrudd, forsøk på statskupp, krig i Tsjetsjenia og økonomisk krise med devaluering av rubelen i 1998. Og da Boris Jeltsin annonserte at han trådte tilbake på nyttårsaften 1999, var russere flest lei kaos, tomme butikkhyller og terrorangrep. Inn kom den tidligere KGB-agenten Vladimir Putin. Oppskriften var enkel, og Putin vant raskt popularitet på sin framtoning som en sterk, kompromissløs og handlekraftig leder.

Putins inntreden som president skulle også markere en ny tid for den russiske miljøkampen. På en rekke områder ble det sterke juridiske rammeverket innen miljø som var bygget opp gjennom reformene på 90-tallet, endret. Det samme ble vilkårene for det sivile samfunn, særlig de frivillige og ikke-statlige organisasjonene. En ny NGO-lov fra 2007 legger sterk begrensning på arbeidet for organisasjoner i Russland.

– Etter at Sovjetunionen brøt sammen har forretningslivet i Russland utviklet seg svært raskt. Kanskje for raskt. Vi opplever i dag at det er tette bånd mellom byråkratiet, den politiske ledelsen og forretningslivet, på alle plan: lokalt, regionalt og nasjonalt. Det var et sterkt lovverk for å beskytte miljøet under sovjettiden, og det ble ytterligere forsterket utover 90-tallet. Men nå opplever vi at lovene blir gjort om og i stor grad tilpasset forretningslivets interesser, sier Kobets.

Hvert år blir Bellonas kontor i St. Petersburg kontaktet av rundt 300 personer og organisasjoner som trenger juridisk bistand i miljøsaker. Organisasjonen tar også rundt 15 rettssaker årlig.

TRAFIKKPROBLEMER

Gjennom kontorvinduene høres brølet fra den tette morgentrafikken på ringveien. Bellona jobber med et bredt spekter av saker i Russland, fra atomkraft og atomavfall, via problemene med sot i Arktis til kampen for å bevare grønne byområder. Den ellers så lavmælte Kobets viser også et tydelig engasjement når hun snakker om transport:

– Når man skal snakke om miljø i Russland er det umulig å komme utenom den enorme veksten vi har i privatbilismen. Dette er et resultat av en mentalitet som henger igjen fra Sovjet-tiden. Den gang var det å ha en egen bil forbundet med høy status. Derfor er det prestisje for russere å kjøpe sin egen bil, og å kjøre rundt i den – selv om det er langt lettere å komme seg rundt i byen med metroen. Men nå er jo også det offentlige transportsystemet dessverre i ferd med å bryte sammen.

Siden 2005 har Kobets jobbet i Bellona. Hun merker en helt annen hverdag nå enn bare for noen år siden.

– Tidligere hadde vi i Russland en komité for miljøspørsmål på ministernivå som skulle kontrollere nettopp vanskelige miljøsaker. Den komiteen sørget Putin for å legge ned, og miljødepartementet er nå slått sammen med departementet for naturressurser.

– Opplever du at russiske myndigheter er opptatt av miljøspørsmål?

– Jeg skulle gjerne svart ja. Men jeg ser ikke at det har vært noe initiativ fra myndighets hold de siste ti årene som skulle tilsi at man tar miljøutfordringene på alvor.

På veggen henger et kart over Russlands nasjonalparker og vernede skogsområder. Skogbrannene som herjet de sentrale delene av landet i fjor sommer er et godt eksempel på at ny lovgivning har svekket miljøet.

– Det var solide strukturer for å hindre skogbranner, men for fem år siden forandret man lovgivningen totalt. Mange mennesker mistet jobbene sine. Registreringer viser at skogbrannproblematikken har blitt verre og verre siden den gang, og i fjor var det ekstra ille. Russland er i dag største bidragsyter til sotutslippene fra skogbranner på verdensbasis. Sot bidrar ikke bare til helseproblemer, men også til økt global oppvarming, så det er et problem man må ta på alvor.

PENGER FRA STATSBANK

Men selv om landet er verdensledende på utslipp av sot fra skogbranner, er ikke alt svart i Russland. Kobets mener at Bellona har vokst seg så store at «myndighetene forstår at det vil bli veldig mye bråk om det skjer noe med oss”. 2010 ble året da miljøorganisasjonen skulle få sponsorstøtte fra landets største bank, Sberbank, som er eid av den russiske stat.

– Vi møter ikke på de samme typer problemene som andre, mindre miljøorganisasjoner, som ofte får problemer med pengestøtten. Det finnes penger over statsbudsjettet til organisasjoner, men de er kun forbeholdt de statlige. Og lovgivningen for å operere som NGO i Russland er i dag så komplisert at organisasjonene må ansette jurister bare for å ikke risikere å bryte de nye, detaljerte kravene, sier Kobets.

– Har atomkraftverkkatastrofen i Japan påvirket russisk atompolitikk?

– Det gjenstår å se. Det er allerede besluttet å bygge 30 nye atomkraftverk over hele Russland. Noen av dem er påbegynt. Man snakker hele tiden om at atomkraft er billig. Da tar man ikke med i beregningen kostnadene til opprydding når katastrofen inntreffer.

– Hvor er Bellona i Russland om 25 år?

– Vi er fremdeles her. Russland har for store miljøproblemer til at de kan bli løst på en generasjon, dessverre.

Artikkelen er hentet fra Bellonas jubileumsmagasin 2011.