Verdensbegivenhet i Finnmark:

Klapp på skulderen fra OED
Statssekretær Britt Skjelbreid (OED) stod for den offisielle åpningen. Skjelbreid anerkjente i sin åpningstale innsatsen, pågangsmotet og utholdenheten Hammerfest Strøm A/S har vist ved å få realisert tidevannskraftverket. Hun minnet imidlertid tidevanns-ildsjelene om at veien fram til kommersialisering er lang, og at det er viktig å være tålmodig i en slik prosess.

Statssekretæren gav avslutningsvis inntrykk av at myndighetene i større grad vil støtte opp om prosjektet i fremtiden:

- Kverna som skal male på havets bunn må få et løft, avsluttet statsekretæren i åpningstalen.

Bror Yngve Rahm (KrF), leder i stortinges energi og miljøkomité, ”trykket på knappen” senere på kvelden og stod således for den praktiske åpningen av tidevanskraftverket.

Fra idé til prototyp
I sin tale skisserte adm.direktør Harald Johansen i Hammerfest Strøm A/S den tunge veien fra idé til utviklet prototype. Det har tatt 7 år og nærmere 80 millioner kroner å utvikle denne nye energiteknologien, og man har slitt med manglende støtte fra såvel myndigheter som investorer. En rekke aktører har imidlertid stilt opp med kunnskap, teknologi og kapital til selskapet.

Adm.dir i Hammerfest Strøm A/S innleder åpningen av tidevannskraftverket.

Prototypen som er utplassert i Kvalsundet skal nå testes ut i en lengre periode, og det er videre planer om utvidelser. Tanken er at det om noen år skal stå 20 møller i Kvalsundet og levere fornybar kraft til Hammerfests innbyggere.

Hjemmemarked er kritisk for kommersialisering
Under arrangementet holdt Bellona foredrag, hvor hovedbudskapet var at man må få kommersialisert teknologien her hjemme. Grunnen til dette er at Norge har alle forutsetninger å få til en kommersialisering. Både ressursene og kunnskapen er tilgjengelig samtidig som det vil bli et stort eksportmarked for teknologien internasjonalt dersom vi lykkes i utviklingen, akkurat slik den danske vindmølle industrien har opplevd.

Et hjemmemarked er essensielt for å få trygghet til å lære og utvikle teknologien, som senere kan eksporteres og virkelig gi bidrag til produksjon av fornybar energi på verdensbasis. For å klare dette må man få på plass virkemidler som stimulerer videreutvikling og markedskommersialisering. Dette kan realiseres ved forsknings- og utviklingsstøtte sammen med et ambisiøst pliktig grønt sertifikatmarked. For å få til dette kreves politisk mot fra myndighetene, noe som også var en av suksessfaktorene for den danske vindmøllesatsningen. Får vi på plass et trygt hjemmemarked vil døren stå åpen for at tidevannsmøllen kan bli norges nye eksportartikkel.

Stort internasjonalt potensiale
Beregningene på det internasjonale potensialet for elektrisk kraft som kan produseres fra forskjellen på flo og fjære i verdens havstrømmer varierer. Hammerfest Strøm AS regner med 458 TWh med tidsvannskraft. I tillegg kommer et stort og ikke-beregnet potensial i elvestrømmer. I Canada opererer man med et verdenspotensial på hele 3000 TWh. EU har anslått potensialet innenfor Europa til 48 TWh, hvorav 42 TWh av disse kan utnyttes i England, først og fremst langs kysten, og øyene deromkring. I Norge kan man regne med muligheter for å produsere 650 GWh ved utnyttelse av tidevann. Andre regner med 1-2 TWh. Til sammenligning kan nevnes at en normalsårsproduksjon i vannkraft-Norge er på ca. 114 TWh.

Bellona mener man må få kommersialisert teknologien her hjemme.

Rolf Iver Hagemoen/Bellona

Tidevannsverket fungerer ved hjelp av en nacelle, en turbin som transformerer havenergien til elektrisk strøm, og er plassert 50 meter under vann. Den har et vingespenn på 20 meter i diameter, og hele anretningen kommer 31 meter opp fra havbunnen. Turbinen har en installert effekt på 300 kW, og skal i utgangspunktet produsere 0,7 GWh per år. Dette er en strømmengde som kan dekke behovet for ca 15 til 20 husstander.