Kalender
[30.05 2012]
CCS Forum, 30. mai
[02.06 2012]
Oslo Miljøfestival
[05.06 2012]
Avfallskonferansen, 5.-7. juni i Stavanger
Hele kalenderen >>
I 2015 må utslippene ned
Del av tema:
Klimaendringer
,
Klima- og luftforurensing
,
Klimakrisen
,
Klima internasjonalt
,
Klimapolitikk
(Foto: Wikimedia)
- Obama vil kutte 80 prosent(25/09-2008)
- Norske forskere støtter FNs klimapanel(15/04-2008)
- Det viktigste målet på Bali(20/11-2007)
- Vil ha større kutt(17/11-2007)
- Bellona gratulerer IPCC og Al Gore (12/10-2007)
- Nytt våpen i klimaforhandlingene(03/10-2007)
- Mindre is og snø gir økt global oppvarming(08/06-2007)
- – Kvotekjøp truer teknologiutviklingen(04/05-2007)
- FNs klimapanel: -Kvotehandel ikke nok(03/05-2007)
- Klimaet og menneskets historie(04/04-2007)
- Noe må skje raskt(02/02-2007)
- Solflekkteorien avvist(02/02-2007)
Relaterte nyheter
- FNs klimarapport - hvem, hva og hvorfor(23/03-2007)
Relaterte kommentarer
– Klimapanelets synteserapport viser hvor omfattende og alvorlige problemer vi er i ferd med å påføre oss selv. Samtidig viser rapporten at det er mulig å begrense temperaturstigningen til i overkant av to grader, sier SFT-direktør Ellen Hambro.
Fra økning til kutt
Hambro presenterte og kommenterte rapporten fra FNs klimapanel sammen med miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Begge la stor vekt på at utslippsvekten må snus til reduksjon innen 2015 hvis oppvarmingen skal begrenses til mellom 2 og 2,4 grader Celsius.
– Vi har relativt kort tid på oss til å snu utviklingen. FNs klimapanel mener vi må ha nådd toppen i 2015, og da må pila peke nedover, sier Solheim.
– Det er umulig å unngå at utslippene øker i Afrika i årene framover, men selv om utslippene vil gå opp i en del fattige land må vi totalt sett redusere utslippene. Det er fullt mulig, både økonomisk og teknologisk, og det haster, sier Solheim til Bellona Web.
Svært ambisiøst
Forskningssjef ved Statistisk sentralbyrå og seniorrådgiver ved Cicero senter for klimaforskning, Knut Alfsen, mener det er svært ambisiøst å skulle få kurven som viser utslippene av klimagasser til å endre retning.
– Det vil være veldig krevende og veldig vanskelig. Vi har hatt en vekstkurve fra 1850 fram til i dag, og den skal vi nå snu. Utslippene må gå like bratt nedover som de har vært på vei oppover, og det å gjøre det, ja, det blir vanskelig. Når noe går rett til værs sier det seg selv at det er vanskelig å snu og gå rett nedover, sier Alfsen til Bellona Web.
| TEMPERATURENDRING: Den røde streken viser hvordan forskerne i FNs klimapanel (IPCC) tror middeltemperaturen på jorda har endret seg de siste tusen årene, målt i grader C over eller under temperaturen i 1990. Det grå området viser hvor mye høyere eller lavere forskerne tror temperaturen kan ha vært. Du kan se at temperaturen er mer usikker jo lengre bakover i historien vi går. For årene 1000-1860 har forskerne forsøkt å rekonstruere temperaturen på den nordlige halvkule ved å studere treringer, koraller, isprøver og skriftlige kilder. (Det finnes for lite informasjon om temperaturene på den sørlige halvkule før 1860). Fra 1860 til 2000 er temperaturen målt med termometre over hele verden. Kurvene for 2000-2100 viser hvor mye forskerne tror klimaet kan endre seg i framtiden, avhengig av utslipp av klimagasser i framtiden. Kilde: IPCC. |
| Illustrasjon: IPCC |
Vil ha større kutt
FNs klimapanel mener at utslippene av klimagasser må reduseres med 50 til 85 prosent i 2050, sammenlignet med hva de var i år 2000, for å nå målet om en temperaturøkning på maksimum to grader. Bellona mener det er behov for enda større kutt.
– Det må bli slutt på snakk om 50 prosent kutt i CO2-nivået. Vi må ned på 80 prosent kutt innen 2040. Det vil bli knallhardt, men helt nødvendig, sier Bellona-leder Frederic Hauge.
Klimaet allerede endret
FNs klimapanel har slått fast at den globale gjennomsnittetemperaturen har økt med 0,74 grader fra 1906 til 2005. Allerede opplever verden mer nedbør i nord og mer tørke i sør, is som smelter og mer ekstremvær.
Med en temperaturøkning på to grader mer enn vi hadde i førindustriell tid mener FNs klimapanel vi må forvente økte skader i kystområder på grunn av flom og storm, økt vannmangel og fare for tørke, særlig i enkelte tørre regioner, og mer sykdom på grunn av hetebølger, flom og tørke. I tillegg kommer økte endringer i arters utbredelse, økt korallbleking og større skogbrannfare.
