Det har tidligere blitt hevdet at klimagassutslippene fra den globale skipstrafikken er svært lave, omlag to prosent av verdens CO₂-utslipp. En ny undersøkelse fra verdens skipsfartsorganisasjon IMO, viser imidlertid at skipsfarten står for rundt 4,5 prosent av de globale utslippene. The Guardian melder at det er ventet at utslippene kan øke med over 70 prosent, om det ikke gjennomføres nye tiltak.

– Skipstrafikken er en storforurenser, så her må det gjøres noe. Internasjonalt oppfattes Norge som en viktig skipsfartnasjon. Norske myndigheter har derfor gode muligheter til å være aktive pådrivere for internasjonal regulering av utslippene fra skipstrafikken, sier Konrad Pütz, rådgiver i Miljøstiftelsen Bellona.

Billig drivstoff

I dag er drivstoff som brukes i internasjonal skipstrafikk (hovedsaklig tungolje), fritatt for alle avgifter. Det fører til at det altfor ofte er billigere å fortsette å forurense enn å sette i gang tiltak som vil redusere utslippene.

– Vi kjenner til mange tiltak som kan iverksettes i dag. Redusert fart, alternativt drivstoff, bedre vedlikehold og bruk av tilgjengelig teknologi er grep som vil kunne gi en betydelig utslippsreduksjon, sier Pütz.

Trenger regulering

Pütz peker på behovet for regulering av skipstrafikken. I dag er ikke utslipp fra internasjonal skipstrafikk regulert i noen avtale. Sektoren er ikke inkludert i Kyoto-protokollen og regnes ikke med i nasjonale utslippsregnskap. Dermed kan skipstrafikken slippe ut ubegrensede mengder med CO₂, uten kostnader.

– Det er vanskelig for enkeltland å innføre egne klimakrav, ettersom rederier står fritt til å omregistrere skipene sine til andre land som ikke stiller krav. Derfor trenger vi internasjonale avtaler som omfatter flere land, sier Pütz.

Konrad Pütz

(Foto: Anne Karin Sæther/Bellona)

Uansett hva som skjer, eller ikke skjer, gjennom IMO og EU er Pütz klar på at skipsnæringen må innlemmes i en ny internasjonal klimaavtale.

På klimamøtet i København i 2009 er det meningen at FNs medlemsland skal komme fram til en arvtaker for Kyoto-protokollen. Denne vil så tre i kraft etter Kyoto-perioden, som slutter i 2012.

Nasjonale føringer

Norge har likevel en mulighet til å stimulere til endring, særlig for skipstrafikken som foregår innenlands. Ved alle offentlige innkjøp av transporttjenester, som hurtigbåter, ferjer og hurtigruta, kan norske myndigheter stille miljøkrav.

Norske myndigheter kan også bidra med nødvendig forskning og utvikling. I oktober i fjor la regjeringen fram en maritim strategi. Her kommer myndighetene på banen med ambisiøse målsetninger for norsk og internasjonal skipsfart, men de konkrete virkemidlene uteblir.

– Regjeringens maritime strategi mangler virkemidlene. Det trengs langsiktig satsing og bred virkemiddelbruk om vi skal klare å oppnå utslippskutt i denne sektoren, sier Pütz.