Radioaktivt avfall
|
|
Thomas Nilsen/Bellona |
Drift av kjernekraftverk fører til at det produseres store mengder radioaktivt avfall. Klær til arbeiderne ved verket blir forurenset, kjølevannet til reaktoren, filtermassen som filtrerer kjølevannet og ikke minst det bestrålte brenselet utgjør et stort avfallsproblem. I det brukte brenselet vil det være store mengder radioaktive stoffer som har en lang halveringstid (begrepet beskriver hvor lang tid det vil gå før halvparten av et radioaktivt stoff er omdannet). De lange halveringstidene på de radioaktive stoffene i det bestrålte brenselet gjør at lagringen må være forsvarlig i et tidsperspektiv på flere titalls tusenår. Det er ennå ikke et eneste land i verden som har et permanent lager for brukt brensel.
- Russiske myndigheter sa for ett år siden at de skulle komme tilbake med klare planer for opprydding av det radioaktive avfallet i Andrejevabukta, som ligger rett ved grensa til Norge. Nå må de holde det de har lovet, og legge fram konkrete og ambisiøse planer for håndtering av avfallet, sier atomfysiker Nils Bøhmer i Bellona.
En ulykke ved Sellafield kan få større konsekvenser for Norge enn Tsjernobylulykken i 1986. – Nå må Solheim bli mer aktiv ovenfor britiske myndigheter og eierne av Sellafield, sier Nils Bøhmer i Bellona.
(Arkivfoto: Rune Bjåstad, UD)
En omfattende oljesatsning preger regjeringens nordområdesatsning. Visjonene for fornybar energi uteblir. – Skuffende få visjoner for fremtidens energiløsninger, mener Bellona.